Stadig flere unge søker yrkesfag
...men bare tre av fem fullfører utdanningen
Ingen fylker har større økning enn Vest-agder, og mest øker det på restaurant- og matfag.
At like mange søker yrkesfag som studieforberedende betyr at ungdommen har tatt inn over seg behovet for fagutdannede.
Erna Solberg, statsminister
– Jeg har blitt overrasket på en positiv måte. Vi får vaere med på mange ting jeg ikke hadde sett for meg på forhånd. Som dette, sier Otilie Østebømyr, Vg1-elev ved restaurant- og matfaglinja på Tangen videregående skole i Kristiansand.
Klokka naermer seg halv tre tirsdag ettermiddag, og i kantina og på storkjøkkenet, eller verkstedet som skolen kaller det for, er omlag tjue elever i full gang med å gjøreklar til års fest for Utdannings forbundet.
– Elevene arrangerer hele festen. De tar imot gjestene som kommer, serverer tre-retters middag, og rydder opp igjen etterpå. Så har de også holdt på i to dager med å forberede maten, forteller faglaerer Gro Hilde Albrigtsen.
FLERE SØKER YRKESFAG
De siste årene har stadig flere elever søkt studieforberedende utdanningsprogram, men i år har denne trenden snudd.
Dagsferske tall fra utdanningsavdelingen i Vest-agder fylkeskommune viser at 51,9 har søkt yrkesfag, mot 48,1 prosent studieforberedende. Da er alle søkere inkludert, både voksne og elever fra andre fylker, ikke bare elever med ungdomsrett.
Ser man kun på dem som har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarende opplaering, er under 24 og har lovfestet rett til videregående opplaering (såkalt ungdomsrett, journ.anm.), er fordelingen 50 - 50, mot 53 prosent studieforberedende og 47 prosent yrkesfag i fjor.
For Aust-agders del var andelen søkere til yrkesfag på 50,4 prosent i år (ved søknadsfrist 1. mars), mot 48,2 prosent i fjor.
– Jeg har jobbet som laerer i ti år og merker at interessen for restaurantog matfaglinja har tatt seg opp. Det tror jeg delvis skyldes at både vi og bransjen har hatt fokus på rekruttering, sier Albrigtsen.
– ALLMENNFAG ALDRI ET TEMA
På kjøkkenet er elevene i full gang med å tilberede kveldens treretters. Martin Kristiansen, som kutter opp kveldens hovedrett svinenakke, har aldri vaert i tvil om studievalget.
– For meg har det aldri vaert noe tema med allmennfag. Jeg vil bli baker, og det har vaert klart lenge, sier Kristiansen og røper at han kommer fra en bakerfamilie.
Restaurant- og matfag leder fram til tolv forskjellige fagbrev som gir deg jobber i alt fra kokk og servitør på den ene siden, og fagarbeider i sjømatproduksjon eller industriell matproduksjon på den andre siden. I tillegg kan du bli baker, konditor, pølsemaker, kjøttskjaerer og slakter, for å nevne noe.
– Yrkesfag er en lettere vei til jobb, der du har en rekke muligheter foran deg, sier Kristiansen.
– ANGRER IKKE
Synne Bjørlykke var på sin side «litt skolelei», glad i å lage mat og ville ha noe annet å gjøre enn bare teori.
– Jeg angrer ikke på valget, sier hun halvannen måned før første yrkesskoleår er unnagjort.
Det gjør heller ikke Otilie Østebømyr, som fort kunne endt opp på studieforberedende med vennene sine.
– Det var ikke helt planlagt at jeg skulle gå her, men jeg er veldig glad i å lage mat, og angrer ikke i det hele tatt. I tillegg har jeg fortsatt mulighet til å ta påbygg etter fagbrevet er i boks, sier Østebømyr som har planer om å bli kokk.