Det er ikke sant at de unge aldri hører etter når de voksne snakker. Ungdom lytter og noen ganger gjør de også som vi sier.
Inoen år har utdanningsmyndigheter og arbeidslivs forskere ropt at flere ungdommer må søke seg til yrkesfag, for det er det landet vårt trenger fremover: fagarbeidere.
●●Nå begynner de unge å svare på dette. Flere ungdommersøker seg inn på yrkesfag, og Vest-agder har den største økningen. Andelen som søkte seg inn på yrkesfag har nemlig økt med 5,1 prosentpoeng sammenlignet med for to år siden. Over halvparten av videregående-søkerne, 51,2 prosent, søkte seg inn på et yrkesfag og økningen er størst i nettopp Vestagder.
●●Det er et landskap man skal trå varsom ti. Gi bedre vitendeyrkes rå dog kar rier e veiledning til ungdom er en farlig øvelse. For det finnes bare én sannhet om framtiden - vi vet fint lite om den. For noen år siden var det ingeniør som var det store. Høy utdanning, høy lønn og skyhøyt behov. Sikkert som banken. Men plutselig sank oljeprisen, uten at noen hadde sjekket med norske utdanningsmyndigheter om det var greit, og hele sektoren av oljeleverandørindustrien stod i dyp krise. Sivilingeniører med stor kompetanse og like store studielån måtte plutselig ut i verden og lete etter nye beitemarker, begynne å gründe noe selv eller søke seg over i offentlig sektor.
●●Det gikk heldigvis over all forventning bra. Noen er faktisk mer fornøyd nå enn før. For en del av disse oppdaget at myten ikke var helt sann – det var ikke såååå dårlig betalt å jobbe i det offentlige som man trodde. Myten ble avlivet. En ny kom i stedet. For nå sier vittige tunger at alle disse får like godt betalt i offentlig som i privat sektor. Men slipper å jobbe. Så mye.
●●For det enkelte menneske handler det om mer enn tilbud og etterspørsel. Det handler om hjerte og pasjon også. Det er viktig å like eller vaere interessert i det du skal bedrive minst åtte timer hver dag i mange år. Å gå til arbeid som ikke interesserer, eller man ikke finner mening i, kan taere på den mentale helsen, på livskvaliteten og hverdags trivselen og man skal finnefremt il en veldig interessant hobby for å veie opp for alle timene på å jobbe med noe man egentlig ikke liker.
●●Og av og til kan det vaere lurt å løfte blikket litt utover det å bare komme i jobb, men også vurderelangelinjer som kar rier e muligheter, lønnsvekst, personlig frihet og valgmuligheter. Å drive eget snekkerfirma er kult, men det kan vaere slitsomt å vaere helsefagarbeider i tung turnus, med nøktern lønn og ingen full stilling.
●●Norge trenger flere fagarbeidere, og vil sannsynligvis det i mange år fremover. Og det er sikre jobber, mange av dem, selv om det er farlig å slå noe fast. Det tar lang tid å utdanne seg, konjunkturer svinger raskt, teknologi vi nå ikke vet om kan gjøre mye annerledes.
●●Men akkurat nå ser vi at ungdommen svarer på behovet, at de ser at de må utdanne seg til yrker som eksisterer, og det er gledelig. Men for hvert enkelt menneske skal flere momenter på vektskålen enn bare samfunnets behov. Frafallet i yrkesfagene er ennå et stort problem, og hvis det stopper opp fordi ungdommen ikke får laerlingplass er det nesten for et svik å regne. Vi oppfordrer dem til utdanninger vi ikke gir dem muligheter for å fullføre - eller gjør det mer komplisert å fullføre. Oppfordringen til yrkesfagutdanningen bør forplikte både de ulike sektorene og politikerne til å stille med praksisplasser. Nå står hver fjerde yrkesfagselev uten laerlingplass, til tross for mangeårige formaninger om at vi må bidra med nettopp det. Det er med på å forklare at bare litt over tre av fem fullfører denne utdanningen. Og da kan det for altfor mange baere fort over i en annen karrierevei som samfunnet absolutt ikke trenger - den på NAV.