Bondekrav på 1,83 mrd.
Bondeorganisasjonene krever 1,83 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det meste skal dekkes ved å øke de statlige overføringene.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte sine krav til departementsråd Leif Forsell i Landbruksog matdepartementet torsdag.
– Det er et krevende utgangspunkt, lyder den første reaksjonen fra statens forhandlingsleder.
40.000 PER ÅRSVERK
Kravet innebaerer økte statlige bevilgninger på 1462 millioner kroner, 40.000 kroner mer per årsverk. Det er mye, syns Forsell.
– Bønder er ikke lønnsmottakere, de er private naeringsdrivende. Hoveddelen av inntektene bør komme fra markedet gjennom salg av produkter, sier han.
Kravet vil gi en inntektsøkning på 25.300 kroner per årsverk i landbruket. Det er i tråd med Stortingets vedtak fra i fjor om å minske inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.
Likevel, den største delen av potten, hele 1,4 milliarder kroner, skal dekke opp for forventede økte kostnader. I fjor spiste økte kostnader opp mye av bøndenes inntekter, viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket. Nemndas tall viser at bøndene har hatt en inntektsnedgang, og dermed har forskjellen til andre grupper økt.
Bøndene mener det er mulig å skaffe bare 198 millioner kroner mer gjennom økte priser i 2019. I dag produseres det mer av blant annet lam og svin enn det kundene etterspør. Det gjør at prisene synker.
PRIORITERER DE MINSTE
Bondeorganisasjonene foreslår flere nye tilskuddsordninger, blant dem et eget tilskudd til de små og mellomstore melkebrukene. Ordningen går ut på at bruk med opptil 20 dyr får 3000 kroner per ku. Deretter trappes tilskuddet ned og gårder som har 44 kyr eller mer, får ikke noe slikt tilskudd.
– Det er svaert gledelig at et samlet jordbruk fremmer et slikt krav, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
Ordningen vil nå halvparten av melkebrukene i landet.
Blant kravene er også bedre velferdsordninger. Furuberg trakk spesielt fram behovet for støtteordninger i forbindelse med svangerskap og fødsel. Her møter hun velvilje fra motparten.
– Partene har til dels vaert enige om at vi enkelte år ikke har klart å prioritere velferdsordningene i stor nok grad, sier Forsell.