Hos Deg er livets kilde

Har du i sommer sittet en kveld og sett ut i stjernehimmelen? Tenkt: Hvor kommer det fra, stjernetåkene, galaksene, planetene, kometene, meteorene? Er alt tilfeldigheter? Er alt et evolusjonistisk maktspill, der brutale, astrofysiske hersketeknikker er utviklingsmessig enerådende? Fins der en kilde til alt, en kildenes kilde? Ja. Det er min tro. Gud er livets, skaperverkets kilde, årsak, opprinnelse. Universet er ikke en spektakulaer, kosmologisk tilfeldighet som utvider seg i alle retninger uten mål og mening. Kosmos har en hensikt. Naturlovene har et opphav. Jorda vi bor på har så mye liv, så uendelig mange flotte levende vesener. Det er en befriende tro, en klok tanke og en ganske vitenskapelig holdbar holdning å kunne si: «For hos Deg er livets kilde, i Ditt lys ser vi lys» (Salme 36, 10). Vi er så små vi mennesker - når vi sitter en sommerkveld og stirrer ut i kosmos. Sårbare. Dødelige. Med et stort ego. Vi tror vi kan så mye. Vet så mye. I virkeligheten er vi ganske begrensede. Vi kriger og sviker og slåss. Som før. Vi speiler oss i alle tilgjengelige, narsissistiske speil og kjører våre egosentriske løp. Men – lovet vaere Jesus Kristus – på denne planeten brytes livets brød og frelsens kalk løftes. I Evangeliets nådeglans kan vi i Kristus-tilbedelsens oase senke skuldrene, finne hvile og si: «Alle mine kilder er i Deg» (Salme 87.7). Det er godt. Da blir det helg. Hellig tid. Hellig sted. Hellig liv. Velsignet søndag!