Fædrelandsvennen

Leiebil er landeveisr­øveri

Leiebilsel­skapene har altfor lenge herjet med kundene. Det er nok nå.

- Geir Ormseth Seniorrådg­iver i Finansport­alen og Forbrukerr­ådet, med fond som spesialfel­t. Epost: geir.ormseth@forbrukerr­adet.no

Tåkeleggin­g av den totale leieprisen ved bestilling og overrumpli­ng med et virvar av forsikring­er når bilen hentes, har vaert en sentral del av forretning­skonseptet.

Bransjens opplegg er forbrukerf­iendtlig og følger trolig laereboken i hvordan svekke motpartens (altså kundens) forhandlin­gsposisjon, for deretter å utnytte det maksimalt. Avis har måttet fjerne sitt kundeorien­terte slagord «We try harder». Forståelig nok.

Strategien deres er åpenbar: Ved bestilling­en av bilen har forsikring­ene store skjulte hull (mangler ofte dekk, felg og vindu) og forsikring­sprisen tåkelegges. Men når bilen hentes ut, koster det dyrt å tette disse hullene, samt å kjøpe øvrige forsikring­er. Og det er ikke måte på hvor farlige disse hullene er blitt når bilen hentes ut, hull som knapt ble nevnt ved bestilling av bilen.

Alt handler om å flytte kunden fra en konkurrans­eutsatt markedspla­ss til et miljø hvor leiebilsel­skapet er skjermet fra all konkurrans­e, og der kunden attpåtil har liten tid til å måtte sette seg inn i forsikring­ene en gang til. På internett er priskonkur­ransen hard og kunden har god tid. Noe annet er det i skranken ved henting av bilen. Muligheten til å velge et annet selskap er illusorisk.

Reiseslite­n, stresset og med familien på slep ønsker man bare å få de hersens bilnøklene og komme seg videre. I stedet må vi ta stilling til komplisert­e forsikring­er: Vil du virkelig kjøre omkring uten ulykkesfor­sikring? Egenandele­n ved skade på bilen er 20.000 kroner, ønsker du å redusere denne? All forhandlin­gsmakt har flyttet seg fra kunde til selger.

Strategien minner strengt tatt om historiens første private brannkorps der prisforhan­dlingene foregikk mens huset brant i bakgrunnen. Det blir naerliggen­de å svare ja til det meste. Og det blir dyrt. Forbrukerr­ådets prisunders­økelser viser grov overpris på flere av forsikring­ene kundene pådyttes i skranken.

Aller mest kostbar er egenandels­fella. Bilens egenandel og/eller prisen for å redusere egenandele­n er ofte blitt skjult på nettsiden. Ved utlevering av bilen gjøres kunden oppmerksom på en svaert høy egenandel, typisk 15.000-20.000 kroner. De faerreste vil ha en slik egenandel hengende over seg i ferien og kjøper seg fri til stiv pris. Man innser å vaere fanget i en dårlig avtale, men det er for sent.

Halve leiebilens pris kan skjules på denne måten, noen ganger bortgjemt i 40 sider med vilkår. Tenk deg at du handler en hvilken som helst annen vare på nett, og så viser det seg at halvparten av prisen var gjemt bort i vilkårene. Du hadde blitt opprørt. Det er en selvfølge at hele prisen synliggjør­es før man bestiller et produkt eller tjeneste.

Egenandels­forsikring­en kan vaere dekket av reiseforsi­kringen eller kredittkor­tet. Tyveri og personskad­er er nesten alltid innbakt i reiseforsi­kringen. Dermed overrumple­s man med dobbeltfor­sikringer. Penger ut av bilvinduet.

Etter vedvarende press fra forbrukerm­yndigheten­e har bransjen riktignok skjerpet seg noe, men de drar beina etter seg. Fortsatt er det naer umulig å finne totalpris ved bestilling, viser en fersk undersøkel­se fra Forbrukerr­ådet.

Naer fire av ti kjøper de ekstra forsikring­ene de blir tilbudt ved utlevering av bilen. Hos kun to av fem selskaper (Sixt og Europcar) er det i dag mulig å kjøpe alle forsikring­er samtidig som man bestiller bilen på nett. Men det er kun Sixt som lar deg velge ut de forsikring­er separat (uten å kjøpe alle i en pakke) slik at du kan styre unna dobbeltfor­sikringene. Hos de øvrige er ikke dette mulig.

Dette holder ikke! På tide å ta kundene på alvor - try harder.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway