Oljeplattformer kan bli drevet av havvind
Havvind er i begynnende vekst. Nå sysles det med tanker om havvindturbiner som skal forsyne plattformer med elektrisk kraft, slik at utslippene kan reduseres.
– Spennende ting er på gang, uten at jeg kan vaere mer konkret nå, sier olje- og energiminister Terje Søviknes og smiler lurt.
Han har nettoppholdt innledningsforedraget under Energy Outlook-arrangementet, en del av Arendalsuka som Node, Norsk Industri og Norsk olje og gass står bak. Nå ha rF a ed re landsvennen huket ham på vei ut fra Gards stilfulle auditorium og spurt om det er riktig som vi har hørt fra flere, at det skal gå mot ett eller flere havvindprosjekter i Nordsjøen for å forsyne plattformer med strøm til drift.
– Jeg avviser ikke at Equinor og vi tenker i de baner. For det første vil det vaere nyttig for Equinor å skaffe seg ytterligere erfaring med den stadig viktigere havvind- teknologien; selskapet har jo allerede engasjert seg i Hywindprosjektet utenfor Skottland. For det andre vil tilførsel av fornybar vindenergi gjøre at plattformene kan redusere utslippene, forklarer statsråd Søviknes og holder på det lure smilet.
– ER ET TEMA
Så dras han bestemt av gårde til neste arrangement av en politisk rådgiver. Faedrelandsvennen interpellerer i stedet Høye Gerhard Høyesen, administrerende direktør for Macgregor.
Macgregor og Origo Solutions er to sørlandsselskaper som allerede er tungt inne i Hywind-prosjektet som underleverandører. Andre Node-bedrifter har også begynt å orientere seg mot det voksende forretningsområdet.
– Havvind til plattformer er et tema, ja, og vi har vaert i innledende samtaler. Men det er et godt stykke fram til det eventuelt blir konkret, er alt Høyesen vil si om den saken.
Så hører det med til historien at i foredraget sitt har Terje Søviknes gjentatt det som var kjent fra før: Det ligger an til utvikling av ett eller to havvindprosjekter langs norskekysten, men uten at strømmen derfra nødvendigvis skal ut til plattformer.
– Det dreier seg om utprøvingsprosjekter som både offshore-, leverandør- og shippingklyngene kan samarbeide om og vinne erfaringer fra, sier han.
– OPTIMISMEN På PLASS
Olje- og energiministerens foredrag er ellers en hyllest til oljenaeringen.
– Utbyggingsaktiviteten er høyere enn noen gang på 50 år, og fortsatt ligger 50 prosent av kjente reserver igjen i grunnen. Det er formidabelt hvor raskt naeringen har klart å komme tilbake etter oljeprisfallet. Nå er optimismen på plass igjen. Driftskostnadene er redusert med 30 prosent, utbyggingsprosjekter med mel- lom 30 og 50 prosent. Nå gjelder det bare ikke å gå i kostnadsfella igjen! mener statsråden.
Sentralt i budskapet hans står det at norsk olje- og gassteknologi er det som skal ta oss videre.
– Ikke minst gjelder det håndtering av datastrømmer, sier han.
OLJEPRIS-ESTIMERING
Etter statsråden snakker briten Richard Mallinson fra Energy Aspects innsiktsfullt om tilbud, etterspørsel, teknologi og politikk. Det siste omfatter blant annet effekter av Iran-floken og den potensielt vekstdempende handelskrigen mellom USA og Kina.
Men her blir det bare plass til Mallinsons innsats i idretten «å tippe oljeprisen fram i tid». Her er hva han går for i fjerde kvartal hvert år fremover:
●●2018: 87 dollar fatet.
●●2019: 104 dollar.
●●2020: 91 dollar.
●●2021: 75 dollar.
●●2022: 69 dollar.
VIND OG HYDROGEN
Tilbake til havvind. For etter lunsjpausen var det Irene Rummelhoffs tur. Hun er konserndirektør i Equinor (sliter med ikke å si «Statoil»), med fornybar energi som ansvarsområde. Og hun hadde sterke meldinger om havvind.
– Energiformen er i ferd med å bli konkurransedyktig for alvor, også for felt som Hywind, som jo består av flytende vindturbiner. Utfordringene fremover blir å lage større turbiner, montere dem enklere og billigere enn i dag, og sannsynligvis begynne å lage dem i betong i stedet for stål.
Rummelhoff var imidlertid skuffet over svak fremgang på batteriteknologi. Men før hun inntok podiet, hadde Equinorkollega Steinar Eikaas foredratt om hydrogen som lagringsmedium for energi, helst fremstilt av naturgass.
– Hvilket krever fangst, lagring og bruk av Co2-en som skilles ut i prosessen. Får vi det til, er hydrogen langt, langt å foretrekke fremfor batterier, fremholdt Eikaas.