Kritiske til leksehjelp
Leksehjelp skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller og løfte de svakeste elevene. Men flere er kritiske til om ordningen virkelig hjelper dem som trenger det.
Flere rektorer i Kristiansand spør om dagens ordning virkelig hjelper dem som trenger det.
– Vi kaller det ikke lenger leksehjelp, men leksetid. Det er riktig å bruke et navn som viser hva det egentlig er, sier rektor Stig Atter ved Lovisenlund skole.
Siden 2010 har det vaert en lovfestet plikt om at skolene skal tilby leksehjelp til alle elever. Fra 2014 har skolene selv kunnet fordele åtte timer leksehjelp fritt mellom 1. og 10. trinn. I Kristiansand kommune har man valgt å gi tilbudet fra 3. til 10. trinn.
Tanken var blant annet at leksehjelp skulle bidra til å styrke skolens rolle i å utjevne sosiale forskjeller. Svein Ove Olsen, leder i Utdanningsforbundet i Vest-agder, mener leksehjelp ikke har vaert en ubetinget suksess.
– Tilbakemeldingene fra våre medlemmer kan tyde på at det ikke har vaert noen stor suksess. Det er alltid noen som synes det er en god idé, men de sitter gjerne på et kontor et sted, sier Olsen.
BURDE VAERT SPISSET
Lovisenlund-rektor Stig Atter mener det er for lite personell tilgjengelig i forhold til hvor mange elever som trenger hjelp. I dag går tilbudet til alle elever.
– Jeg ville ha spisset tida inn mot de som virkelig trenger hjelpen. Vi tør ikke å løpe linja helt ut, og da får vi ikke tak i dem som trenger det, sier Atter.
Olsen i Utdanningsforbundet peker på at det gjerne er ufaglaerte som har leksehjelpen på skolene.
– Der det er organisert godt, kan det fungere. Men erfaringen er at det flyter ut, sier Olsen.
STØTTE
Rektor Atter får blant annet støtte fra sin kollega Ragnhild E. Andersen
ved Hellemyr skole.
– Vi opplever at vi ikke når de vi aller helst ville nådd. Vi har diskutert hvordan vi skal få med flere elever som vi tenker vil ha nytte av tilbudet, sier rektor Andersen.
Hun forteller at de er opptatt av at leksene er tilpasset slik at de i størst mulig grad kan løses på egen hånd av elevene uten hjelp.
Rektor Inger Brit Torsøe ved Hånes skole sier det er mange som benytter seg av leksehjelpen, og at det fører til at de ikke kan gi ekstra hjelp til dem som trenger det.
– Vi har ikke nok voksne til å sette seg ned med hver enkelt og gi individuell hjelp, sier Torsøe.
Hun sier at man for dem som går fra femte til sjuende trinn har en ekstra time hvor man knytter det opp mot et fritidstilbud kalt åpen skole. Da har de flere voksne tilgjengelig, og de får gitt bedre hjelp.
LEKSER I RO OG FRED
På Justvik skole forteller rektor Daniel
Håkestad at tilbudet fungerer, men at det ikke er så mange som benytter seg av det.
– Det optimale hadde vaert om det var mer behovsprøvd. I dag fungerer det som et tilbud til de som ønsker å gjøre lekser i ro og fred, sier Håkestad.
Han sier det er opp til foreldre og elever om de vil benytte seg av tilbudet.
– Vi bør kanskje bli flinkere til å oppfordre enkeltelever til å komme. Vi prøver å senke terskelen for å bli med, sier Håkestad.
På Vågsbygd skole har man gjort grep for å få ordningen til å fungere bedre.
– Vi la tilbudet til morgenen i stedet for ettermiddagen for 3. og 4. trinn. Antallet ble da noe redusert, sier rektor Ellinor Aas.
Aas forteller at mellomtrinnet fortsatt har leksehjelp etter skolen.
– Vi er opptatt av at de elevene som trenger hjelp med leksene i størst mulig grad skal ivaretas av ordningen, sier rektoren.
RIKTIGE LEKSER
Rektor Bente Marit Tryg
stad ved Vardåsen skole sier leksehjelpen fungerer dersom leksene som gis er riktige.
– Prinsippet er at vi er nøye på at det er lekser de kan klare selv. På foreldremøter bruker vi begrepet leksetid på grunn av det. Hvis det er mange som sitter med feil type lekser, vil det vaere vanskelig for leksehjelperen å få tid til å hjelpe alle, sier Trygstad.
Hun ønsker ikke å målrette lek- sehjelpen kun mot dem som strever med fag.
– Da kan vi bevege oss inn i undervisning, og det skal ikke leksehjelpen vaere. Gevinsten med leksehjelp ligger kanskje først og fremst hos familiene, ved at leksene blir gjort i en skjermet tid, sier Trygstad.
AVHENGIG AV KVALITETEN
Roy Wiken, fagsjef for utviklingsog oppfølgingsavdelingen i Kristiansand kommune, tror det er variasjoner mellom skolene på hvor godt leksehjelpen fungerer. – Dersom det er mange som deltar, vil det vaere spørsmål om hvilke forventninger man kan ha til ordningen. Leksene må også