Norge i beredskap

Det blir dramatiske dager i det politiske Norge når Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skal forhøre regjeringen om arbeidet med beredskap.

Ikke bare én gang, men hele to ganger har Riksrevisjonen rapportert at arbeidet med en beredskapsplan ikke har vaert god nok. De har rett og slett ikke levert på det Stortinget har bestilt.

I 2016 kom Riksrevisjonen med knusende kritikk og slo fast at arbeidet med såkalt objektsikring etter terrorangrepene 22. juli 2011 fremdeles var svaert mangelfullt. I juni år kom en like kritisk oppfølgingsrapport.

Begge rapportene slår fast at regjeringen ligger langt etter fristen, som var satt til 2015, i arbeidet med å sikre objekter som er avgjørende for stats- og samfunnssikkerheten. Denne objektsikringen gjelder flere ting – både politiets og Forsvarets egne bygninger, samt bygninger med viktig symbolverdi og kritisk sivil infrastruktur som for eksempel vannverk, strømforsyning og datasentraler.

I rapporten heter det at dette kan få «svaert alvorlige følger for den nasjonale krisehåndteringen, når riket er i vaepnet konflikt, vaepnet konflikt truer eller når Norges selvstendighet står i fare». Riksrevisor Per-kristian Foss karakteriserte funnene som svaert alvorlige, noe som er Riksrevisjonens sterkeste grad av kritikk.

Opposisjonen mener at regjeringen har gitt en ganske pyntet versjon av situasjonen, og hvis opposisjonspartiene på Stortinget føler at de har blitt forledet kan det vaere grunnlag for mistillit.

KRF blir igjen et nøkkelparti. V og Rødt har begge antydet at de kan stille mistillitsforslag i saken, og verken Ap, Sp eller KRF har avvist at det kan ende med mistillit.

Hvis opposisjonen skulle samle seg om en mistillit blir det KRF som kan avgjøre utfallet. Det kan bli en knipe for et parti som akkurat nå står i arbeidet med å utrede hvilken side i politikken de skal velge. Det er også uvisst om Apleder Jonas Gahr Støre ønsker seg regjeringsmakt nå, men han kan kanskje tenke at dette er sjansen han vil få.

Regjeringens hovedoppgave er å sikre og ta vare på befolkningen. Det er alvorlig hvis dette arbeidet ikke er prioritert godt nok og hvis opposisjonen får rett i sine mistanker om at Stortinget ikke har fått et godt nok bilde av situasjonen.

Hvis opposisjonspartiene på Stortinget føler at de har blitt forledet kan det vaere grunnlag for mistillit