Fædrelandsvennen

Tidlig innsats – tidlig nok?

- METTE F. ROTH ARVE STOKKELIEN, Høyre

I forrige uke gikk flere tusen barn inn skoleporte­n for første gang.

Veldig mange av disse barna er vel forberedt og vil mestre skolegange­n godt, men dessverre er det også mange som ikke vil finne seg til rette, ikke få nye venner som de håper på, slite faglig og ikke oppleve å få et godt psykososia­lt, inkluderen­de laeringsmi­ljø.

Noen vil også ha andre utfordring­er rent faglig og adferdsmes­sig. Noen ganger er det for sent hvis ikke disse utfordring­en blir fanget opp tidligere. Tidlig innsats må virke fra den dagen 1-2 åringen går inn barnehagep­orten for første gang. Barnehagen er en viktig laeringsog omsorg arena. Her laerer barna sosialiser­ingsproses­ser gjennom lek, språkutvik­ling, de laerer å ta hensyn og vise omsorg for hverandre, de laerer og inkludere, og ikke minst, de laerer også hvor vondt utestengin­g fra lek kan vaere.

Fra vi er ganske så små, så har vi et i boende ønske om å bli likt og bli inkludert i et fellesskap. Mister vi dette, vil konsekvens­ene ofte slå ut i adferd, og problemer som kanskje ikke viser seg før i skolealder. Barnehagen­e har en stor helseforeb­yggende virkning, faktisk et av de beste tiltakene vi har i samfunnet.

En god barnehage, med dedikerte ansatte, ser tidlig faresignal­er hos de barna som kanskje sliter med ulike problemer. Ved tidlig innsats på dette stadium, kan mye forebygges og rettes opp.

Høyre har derfor i regjering innført redusert foreldrebe­taling og gratis kjernetid i barnehagen, nettopp for at alle barn skal kunne ha glede av å gå i barnehagen, og at vi dermed kan bidra til å bedre alle barns utgangspun­kt ved skolestart. Flere går også nå i barnehage enn da Høyre gikk inn i regjering.

At Høyre også har utformet en ny «grunnlov» -rammeplan for barnehagen­e, med innføring av en minstenorm for antall voksne, skjerper kravet slik at det blir flere pedagoger. Man stiller også krav om at alle ansatte skal beherske godt norsk. Alt dette er med på å forsterke at barna er rustet bedre til skolen, klarer å gjennomfør­e og gå ut av grunnskole­n med god lese- og skriveresu­ltater. Alle skal få den hjelpen de trenger, også de som sliter fagmessig, men hjelpen må settes inn mye tidligere enn det vi har erfaringer med.

For Høyre har det alltid vaert viktig å skape en skole med muligheter for alle. En god barnehage og tidlig innsats gjør dette lettere. Å bli møtt av en faglig, godt oppdatert laerer, som også skaper trygghet for den enkelt, gjør skolehverd­agen mye lettere for alle.

Vi har for mange barn som får spesialund­ervisning, veldig mange av disse kunne kanskje unngått dette ved å bli fanget opp tidligere. Kristiansa­nd kommune tok dette alvorlig, og satte i 2012 fokus nettopp på et inkluderen­de laeringsmi­ljø, FLIK. Dette ble innført i alle skoler og barnehager. Målet var tidlig innsats, bedre inkluderin­g, mindre mobbing og mindre segregeren­de tiltak. Ved å skape et godt, inkluderen­de laeringsmi­ljø, gir man også barna en mye bedre plattform for laering. FLIK skiftet fokus fra «problembar­net» til hva kan jeg som ansatt i skole/barnehage gjøre for å løse dette på en god måte.

Mange utfordring­er kunne vaert unngått hvis hjelp ble satt inn så tidlig som mulig. Tidlig innsats allerede i barnehagen, kan gi de barna, som vi allerede ser på dette stadiet den profesjone­lle hjelpen det trenger. Her må vi alle stille spørsmål om dette fungere godt nok i dag. Hvis svaret ikke er et klart ja, så har vi en jobb å gjøre.

❞ Vi har for mange barn som får spesialund­ervisning.

 ?? ARKIVFOTO ?? Tidlig innsats må virke fra den dagen 1-2 åringen går inn barnehagep­orten for første gang, skriver innsendern­e.
ARKIVFOTO Tidlig innsats må virke fra den dagen 1-2 åringen går inn barnehagep­orten for første gang, skriver innsendern­e.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway