Fotballens skjulte homoer, finnes de?
NFF Agder, altså den lokale delen av fotballforbundet, inviterte sammen med Fri Sør og Kilden til gratisforestillingen «Ingen er homo i 2. divisjon». Ikke mange kom. Likevel var det viktig.
●●Forestillingen ble vist to ganger lørdag kveld. På tross av at det var et gratistilbud, var det ikke altfor mange som fant veien. Lørdagskvelden, Marcus & Martinus, feststemningen etter den flotte Pride-paraden tidligere på dagen, alt dette får ta skylden for at ikke det var fullt hus to ganger i Kilden denne kvelden.
Vi som var der fikk oppleve en 45-minutters monolog, til slutt dialog, et teaterforedrag, eller enmanns-show, selv om de var to? - nok om det – i alle fall en fremragende prestasjon og presentasjon av det uomtvistelige faktum at i fotballen, enten vi nå snakker Norge eller verden, der fins det ingen homoer.
Stykkets Kristian er homo. Han spiller for Raufoss. Han leter etter andre homoer i fotballmiljøet. Han har en fotballgruppe på homonettstedet Gaysir, og chatter med en person som er stor i norsk fotball og som innrømmer at han er homo. Han vil ikke vaere åpen, han har tenkt seg en mulig internasjonal karriere. Kristian kaller chatte-vennen Ingen. Ingen er homo. Kristian har laert seg diskresjonens regler. Men han forelsker seg i den ukjente chatte-vennen.
Gjennom tre kvarter bretter han ut en rekke problemstillinger, stiller mange spørsmål og får ikke like mange svar, om hvorfor det er slik i fotballen? Han sammenlikner med jentene. Det er ok å vaere lesbe i jentehåndball, og kanskje i fotball? Hva er det med gutta, mennene, fansen, supporterne, spillerne? Selv kirka ligger foran fotballen i anerkjennelse av at noen blant oss er homo.
Andreas Kvisgaard gjør en høyst troverdig Kristian, og når hans drømmer blir oppfylt mot slutten, og «medvirkende» Peder Ulven gjør sin meget kroppslige entré, da føles forestillingen som fullendt, fullbrakt og lykkelig forløst. Nevnes må det at noen av Alf Prøysens tekster er elegant innvevd i forestillingen og gir den dybde og nerve.
Dette er en viktig forestilling. Den er underholdende og formidler kunnskap. Den er utfordrende, vakker, poetisk og morsom. Det er naerliggende å si at kulturelle skolesekker bør kjenne sin besøkelsestid.