I tillegg til at han selv tapte alt han tidligere har tjent, har Einar Aas påført andre aktører milliardtap.

Det er noe 1800-tallsaktig over den utrolige historien til Einar Aas. Den får meg til å tenke på seilskuteredere som enten tjente seg søkkrike når verdifull last kom vel fram, eller gikk fallitt om skuta gikk ned. Eller på aerverdige handelshus hvor innehaveren tilhørte byens lille elite, for så å havne i ruin og fornedrelse når ting gikk skeis. For eksempel at en vekselgjeld – en aksept – ikke ble innfridd innen angitt dato og klokkeslett. Da var inkassorutinene nådeløse; jevnfør den gamle bankvitsen «Synes De tiden går langsomt? Ta en aksept!»

●●Det vil vise seg om Einar Aas slås konkurs. Skjer det, vil det resultere i en bobehandling som gir omverdenen det innsynet i forretningsdriften som han tidligere har unngått ved å drive personlig foretak. Nettopp medieskyheten synes å vaere grunnen til valg av selskapsform; et aksjeselskap må sende sentral informasjon til Brønnøysund hvert år, et personlig foretak trenger det ikke. Baksiden av medaljen får vi demonstrert til gagns nå: I et personlig foretak er innehaveren ansvarlig med alt vedkommende eier og har. I et aksjeselskap begrenses ansvaret til den innskutte aksjekapitalen. Einar Aas har åpenbart vaert i stand til å kapitalisere et AS nok til å drive sin risikobetonte tradingvirksomhet med elektrisk kraft, men har valgt ikke å gjøre det. Konsekvensen er sannsynligvis personlig ruin.

●●Så vil det også vise seg om han klarer å starte på nytt.

●●Så er det noe fascinerende ved mennesker som våger å ta risiko på det nivået Einar Aas har gjort. Handelen som gikk skeis omfattet el-kraft tilsvarende tre ganger Agder Energis årsproduksjon. Samtidig synliggjøres en strukturell svakhet. For i tillegg til at han selv tapte alt han tidligere har tjent, har Aas påført andre aktører i det samme markedet milliardtap som nå må dekkes opp. At en privatperson – uansett hvor velbemidlet – kan gjøre det, uten en solid, finansiell eller industriell medspiller i ryggen, burde ikke vaere mulig. Og gjett hvor den manglende milliarden må tas fra: Fra vanlige mennesker i Norden, kamuflert på strømregningen eller noe annet fra postkassa. Begrepet «andre aktører» betyr nemlig kraftselskaper og banker, i all hovedsak. De holder Folket liv i.

●●Men tilbake til 1800-tallet, naermere bestemt til Arendals- krakket i 1886. Som kjent fikk det store, sosiale konsekvenser og resulterte blant annet i opprettelsen av Det norske Arbeiderparti. En sentral forskjell mellom da og nå er det sosiale sikkerhetsnettet vi har i oljenasjonen Norge anno 2018, men som ikke engang var en drøm for 132 år siden.

●●Så selv om Einar Aas’ fallitt er et hardt slag for ham selv og familien, og leit for Grimstad kommune, så fortsetter verden og Sørlandet på sin skjeve gang gjennom tiden.

ARKIVFOTO: JON ANDERS SKAU Nomeland kraftstasjon stammer fra en tid lenge før kraftmarkedet ble nordisk, liberalisert og åpnet for avanserte finanstransaksjoner. Men det er energi fra slike installasjoner som fortsatt ligger til grunn for virksomheten Einar Aas har drevet, og som har gått aldeles skeis for ham.