E 39-traseen var bestemt. Så fikk Øyvind en telefon
Etter 11 år trodde folk på Bråstein og Figgjo at de var blitt enige om hvor den nye traseen til E 39 skal gå. Nå er alt i spill – igjen.
Etter 11 år trodde beboerne at det var blitt bestemt hvor E 39 skulle gå fra Bråstein, omtrent der du svinger av til Arboretet og Sviland, og til Figgjo.
Men sist mandag fikk Øyvind Jonassen en telefon. Det var Statens vegvesen. De ville ta en prat.
– De kom hit samme dag, og la tegningene på kjøkkenbordet. Jeg fikk beskjed om at hele gården min ryker, sier Øyvind Jonassen.
SJOKK
– Etter at jeg kjøpte gården i 2002, har jeg revet og bygget opp igjen alle husene; to boliger og driftsbygningen. Nå vil de løse ut hele eiendommen, sier Jonassen.
I det ene huset bor den eldre damen Jonassen kjøpte gården av. Hun har bodd der mesteparten av sitt liv. I det andre huset på gården bor Jonassen sammen med sønnen sin, og i driftbygningen er det 150 sauer på vinterfôr.
Siden han fikk besøk av Statens vegvesen, har tankene kvernet.
– Jeg så ikke dette komme. Det er et sjokk. Helt vanvittig, sier Jonassen.
Han snakker rolig. Ingen store ord. Men han reagerer på måten dette er gjort på.
TRODDE VALGET VAR TATT
– Jeg trodde valget av trasé var tatt. Tunnelmunningen skulle komme ut på min eiendom, men dette ville ikke berøre tunet. Jeg hadde ikke hørt noe om at dette fremdeles kunne endres, heller ikke mottatt brev eller annen form for informasjon.
– Hvilken forklaring fikk du? – De må få kostnadene ned til 3,6 milliarder kroner. De har kuttet der de kunne på den opprinnelige traseen, men dette ga ikke besparelser nok. For å spare mer penger, måtte de utrede en ny plan som kanskje kunne vaere rimeligere. Det var det de sa til meg, forklarer han.
Den siste uken har Statens vegvesen stukket pinner i jorden på gården hans for å markere traseen.
– En blir urolig, og det tar noen dager før du klarer å ta innover deg det som skjer. Det har gått ut over nattesøvnen. – Hva tenker du nå?
– Jeg har flere naboer som har gått i 11 år og fryktet at de kanskje ville miste hjemmet sitt. Det verste vil vaere om vi skal gå her i lang tid og ikke vite om vi kan fortsette å bo her eller ikke, sier Øyvind Jonassen.
På den andre siden av Krossfjell ligger Figgjo og Tjessem. Her skal munningen på tunnelen komme ut. Kjetil Håland får gården sin delt i to – E 39 kommer rett bak hønsehuset hans. Han ser for seg at fyllingen som skal komme i skråningen opp mot Krossfjellet vil bli flere titalls meter høy.
Håland har revet opp pinnene som vegvesenets folk satt opp på gården hans, og bedt dem pelle seg av gårde, i protest. Han orker ikke en ny runde. Han er så trøtt og lei.
TA STØYTEN
Naboen Sven Martin Håland vil ikke protestere på samme måte, men han er svaert forundret over det som nå skjer.
– Vi har holdt på siden 2011. Folk på Figgjo var med på å løfte blikket, vi skjønte at vi måtte gi og ta for å komme fram til en løsning. Departementet og Fylkesmannen la klare føringer.
– Vi kom fram til en løsning som alle parter kunne leve med. Så får Statens vegvesen beskjed om å spare penger, og hva skjer? Alt arbeidet og alle føringene fra departementene ser ut til å vaere nullet ut, sier Sven Martin Håland oppgitt.
FÅR BLI
For noen betyr imidlertid det nye trasévalget at de får beholde gård og grunn.
Ole Topnes og familien hans har i to år blitt fortalt at de måtte flytte fra gården, som er bygget opp gjennom generasjoner, på grunn av E 39.
– For oss var det en beskjed med bismak. Jeg vet hva vi har vaert gjennom, og vi unner ingen å komme i den situasjonen. Det har gått ut over nattesøvn og livskvalitet, vi har måttet sette alle planer på vent over flere år, sier Topnes.
FORSTÅR FRUSTRASJONEN
– Jeg skjønner at folk blir overrasket når ting endres. Veivalget for denne traseen, mellom Bråstein og Figgjo ligger inne i en kommuneplan som er godkjent, og nå kommer det plutselig et nytt forslag, sier Gunnar Eiterjord, prosjektleder for utbygging av E 39. – Hvorfor skjer dette nå? – Stortinget har, gjennom Nasjonal Transportplan og i Bypakke Jaeren, bevilget 3,6 milliarder kroner til å bygge ut denne strekningen. Grovskisser tilsa at dette var mulig å gjennomføre innenfor kostnadsrammen. Men kostnadsoverslaget for kommunedelplanalternativet, som vi overtok som grunnlag for det arbeidet vi nå gjør, hadde stor usikkerhet og var undervurdert både med hensyn til kompleksitet og pris, sier han.
Etter at Statens vegvesen hadde finregnet på det opprinnelige trasévalget, var prislappen oppe i 4,9 milliarder kroner.
– Vi har fått beskjed om å kutte. Hvis noen mener at de er forbigått, eller ikke er blitt kontaktet, så beklager vi det. Det skal ikke skje, sier han.
Gunnar Eiterjord forstår at det er stor frustrasjon hos dem som nå blir berørt.
– Når vi endrer trasévalg, berører det nye folk, folk som ikke tidligere var berørt. Jeg skjønner godt at det er vanskelig. Andre igjen vil komme bedre ut med dette trasévalget.