HISTORISK OLJEKJEMPE MOT SLUTTEN
I løpet av få år kommer Statfjord-feltet med Statfjord A, B og C til å stenge ned. Feltet har hatt en inntjening på over 1500 milliarder kroner.
Statfjord-feltet troner øverst som Nordsjøens største oljefelt. Siden produksjonen kom i gang på Statfjord A i november 1979 har feltet produsert over svimlende fem milliarder fat oljeekvivalenter.
Men snart er det altså slutt for feltet som har hatt en inntjening på over 1500 milliarder kroner. Equinor har nå sendt konsekvensutredning for avvikling av Statfjord A ut på høring. Innen 2022 er Statfjord A stengt ned, videre er det anslått at Statfjord B og C stenges ned innen 2025.
– Opprinnelig var planen å stenge Statfjord A i 1999, siden den gang har plattformen fått store oppgraderinger og forlenget levetid ni ganger. Hele feltet har produsert og levert betydelige verdier mye lenger og langt utover det som var forventet.
– Nå skal vi starte med A-plattformen, og sørge for en sikker og effektiv nedstengning av en installasjon. Så langt er det bare satt en planlagt produksjonslutt for Statfjord A i 2022, men at de øvrige plattformene B og C da ventes å følge tett på fra rundt midten av 2020-tallet, noen årstall her er ennå ikke satt, forklarer pressekontakt Morten Eek i Equinor.
100 000 fat daglig
Statfjord-feltet som helhet er fortsatt god for om lag tilsvarende 100.000 fat oljeekvivalenter daglig, produksjonen er fortrinnsvis gass i dag.
Equinor kunne nok presset enda litt mer ut av feltet, men det anses ikke som lønnsomt nok med tanke på de oppgraderinger som må bli gjort – og heller ikke hensiktsmessig med tanke på de høye klimautslippene en videre produksjon ville medført.
Tidlig på 1970-tallet fant Esso og Shell olje i Brent-feltet på britisk side i Nordsjø- en. Selskapene antok at feltet strakk seg over på norsk side og ba Industridepartementet om å få konsesjon til de norske naboblokkene 331/12 og 33/9.
Norske myndigheter avslo. Chevron var en sterk kandidat til å få Statfjord-konsesjonen, men siden staten ville eie halvparten i Statfjord, falt dette i dårlig smak hos amerikanerne. Amerikanske Mobil ble etter hvert valgt som operatør.
Betingelsen var at det statseide norske oljeselskapet, Statoil, overtok operatørskapet etter ti år. Dette skjedde først i 1987, etter en heftig dragkamp ettersom Mobil selv ønsket å beholde oljegullkalven Statfjord.
Statfjord A var skjemmet av store overskridelser. Så store at det kom fram i pressen at det ville vaere bedre å sette pengene i banken framfor å investere i det som ble ansett som et tapsprosjekt.
Statfjord Som norsk Svenneprøve
Det stormet rundt Statfjord-utbyggingen på slutten av 1970-tallet, og den norske svenneprøven fikk dermed en trang fødsel, hvor også farene ved norsk oljevirksomhet tidlig kom til syne da fem personer omkom i en brann i skaftet på Statfjord A under klargjøring av plattformen i februar 1978. 700 personer var ombord på plattformen da det begynte å brenne.
Statfjord B ble på sin side også regnet som et økonomisk skandaleprosjekt, og det ble satt ned egen kommisjon (Mokommisjonen) for å granske de økonomiske overskridelsene.
Men det skulle ikke gå lang tid før Statfjord A, Statfjord B og senere Statfjord C virkelig skulle servere den norske finanskassen oljepenger og få kritikerne til å stilne. Inntjeningen er av Equinor selv anslått til å ligge på over 1500 milliarder, eller 1,5 billioner, kroner for feltet siden oppstart for snart 39 år siden.
Statfjord-feltet med de tre innretningene kostet i sin tid 42,5 milliarder kroner i utbyggingskostnader.
I Stavanger var Statfjord-utbyggingen et begrep. Betongunderstellene ble bygget i Jåttåvågen, mens han far og de på Rosenberg leverte plattformdekkene til Statfjord B og C.
vil la betongunderstellet Stå
Totalt beregner Equinor at det vil koste mellom 3 og 3,5 milliarder kroner å fullføre nedstenging og opprydding av Statfjord A-plattformen. Betongunderstellet vurderes å vaere i så dårlig forfatning at det i praksis ikke lar seg gjøre å flyte det opp igjen og taue det til land for opphogging.
Selskapet innstiller i stedet på at de blir stående i flere hundre år før de blir brutt ned av naturens krefter.
I en konsekvensutredning som Equinor har gjort kommer det fram at oljeselskapet ser på tre ulike muligheter for Statfjord A:
● Fjerning: Betongunderstellet må gjøres flytende igjen. Høy risiko for sprekkdannelser i betongen. Boreskaftene har 42 gjennomføringer for lederør på havbunnen som må tettes for å gjøre plattformunderstellet flytende igjen. Usikkert om dette lar seg gjøre. Det er ikke mulig å garantere at betongunderstellet kan holdes flytende på en kontrollert og forutsigbar måte. Kan i verste fall ende med havari. Prisanslag:ikke beregnet.
● Delvis etterlatelse: Betongskaftene kuttes 55 meter under havoverflaten for å sikre fri ferdsel for skip. Skaftene etterlates på havbunnen ved sidfen av resten av konstruksjonen eller bringes til land. Høye totalkostnader og sikkerhetsmessig risiko under utførelsen av arbeidet. Prisanslag: Rundt 1 milliard kroner.
● Etterlatelse: Anbefalt løsning. Plattformdekket fjernes og betongskaftene blir rengjort og står igjen. Etter fjerning av plattformdekket vil skaftene bli forse-
glet for å hindre tilkomst. Navigasjonslys for sjø- og lufttrafikk vil installeres. Langsom nedbryting, og understellet vil stå i flere hundre år. Prisanslag: Rundt 300 millioner kroner.
Fjerning av utstyr i skaftene ligger alene på mellom 500 og 800 millioner kroner. Equinor vil ikke fjerne alt utstyr og anbefaler i stedet en forsegling av skaftene hvor bare farlig avfall fjernes. Dermed spares det også kostnader.
Det er også utfordringer knyttet til det miljøfarlige innholdet i borekaksen. Også her har Equinor landet på en løsning om at det blir vaerende på havbunnen. Borekaksen er i dag samlet utover et område på 30.000 kvadratmeter med høyde på inntil 15 meter. Kostnadene for relokalisering er estimert til omlag 350 millioner kroner. Kostnadene for fjerning og transport til land er estimert til mellom 800 millioner og 1 milliard kroner.
Kostnader for tildekking ligger anslagsvis på mellom 20 og 30 millioner kroner.
– Vil dere bruke samme metode for B og C som for A, altså innstille på at betongunderstellet blir stående?
– Vi har bare sett på Statfjord A så langt, og der anbefaler vi at understellet blir igjen. Betongunderstellet på plattformen som står fast i havbunnen veier omkring 320.000 tonn og må gjøres flytende igjen for å kunne fjernes. Vi har dokumentert at strukturen ikke vil tåle de belastningene den utsettes for, derfor er dette løsningen vi har løftet fram i konsekvensutredningen som den vi anbefaler, svarer Eek.
– I hvor stor grad har kostnader spilt inn når dere har landet på at dere vil la understellet stå igjen i sin helhet?
– Alle vurderinger når det gjelder risiko, kostnader, miljøhensyn og alternativer vi ser, har ledet fram til denne anbefalingen. Miljømyndighetene, OD og Ptil laget også i 2012 en rapport som peker på at etterlatelse av denne type understell på feltet har mindre konsekvenser for helse og miljø enn ilandføring for opphugging og gjenvinning. Totalt sett er etterlatelse av betongunderstellet til A-plattformen det vi mener vil gi det beste resultatet, så vil vi nå se hva som kommer av tilbakemeldinger i høringen som går i høst, sier Eek. ▪