Parkering – fortetting – Lund

I vår fikk jeg pålegg om å knytte eiendommen til kloakknettet. Det kom på over 150.000.

●●Jeg ble sittende med en stor, åpen plass foran huset og søkte troskyldig og lovlydig Statens vegvesen om avkjørsel for en bil. Jeg fikk avslag.

Begrunnelsen var at Marviksveien var så trafikkert at en avkjørsel ville vaere farlig. Dette som i tre-fire generasjoner har vaert et boområde er så farlig at en parkeringsplass må nektes.

På samme tid opplever vi en fortettingstid på lund. Byutvikling er et positivt ord for dem som ikke opplever det sjøl. Byutviklere snoker rundt for å kjøpe egnede tomter for å utnytte dem maksimalt. Mange ganger blir naboer sittende igjen med verdiforringelse, innsyn, skygge og ergrelse.

Mye av Lund ble bygget ut før bilen ble så vanlig som den er i dag. Dette fører til mye gateparkering. I tillegg er der mange som parkerer på Lund for å slippe avgift i byen.

Nå står Lund torv for tur. Hva med trafikk og parkering? Å tro at over 200 studenter ikke har bil, er naivt. Utbyggerne reiser videre med utbytte, mens naboer blir igjen med konsekvenser. Til Statens vegvesen: Kanskje avkjørsler på Lund torv ikke er så farlige som min ene?

Som jeg sitter på min bestefars kirkegårdsbenk slår tanken meg: Der er en annen som har vansker med å finne sin plass i byen: Vilhelm Krag. Han har skrevet diktet Krøllane, om Anunzia, datter til en skredder på Lundsia. Avstandsforelskelsen ble det aldri noe av. Men aldri ville han glemme henne med krøllane når de skjelva.

Vi har lite kunst på Lund. Det er vel bare statuen av Håkon Tranberg, som løper for seg selv på stadion. Ved å plassere Krag på Lund, vil han komme til sin lengsels mål.

Jeg stiller gårdsplassen gratis til disposisjon. Der kan han sitte og se om dattera til skredderen på Lundsia tar bussen til byen – eid av et selskap i skatteparadis.