Hun forsker på demens
For pårørende til demente kan endret og aggressiv adferd oppleves som et større problem enn sviktende hukommelse.
Susanne Sørensen Hernes er spesialist i alderssykdommer. Hun forteller at det for pårørende ofte oppleves som et større problem med endret adferd enn hukommelsesendringer.
– Vi vet ennå ikke hvorfor Alzheimer oppstår, men vi vet at sykdommen begynner i tinninglappene. Derfra sprer den seg rundt i hjernen, en spredning som går i forskjellig tempo og til forskjellige deler av hjernen- i mønstre som til dels varierer fra person til person, forteller Susanne Sørensen Hernes.
Faedrelandsvennen fortalte tirsdag om et økende problem med at ansatte ved sykehjem utsettes for vold og trusler fra beboere.
Fra sykehjemmene i Kristiansand ble det registrert 318 avviksmeldinger i fjor.
Susanne Sørensen Hernes er spesialist i alderssykdommer (geriatri), forsker på demens, jobber ved Poliklinkk for aldring og hukommelse ved Sørlandet sykehus Arendal og kan dermed forklare hva det er som skjer i hjernen når man rammes av demens.
Hun forteller at det er to myter rundt demens som er viktige å få avlivet.
TO MYTER:
●●For det første: Man får dårligere hukommelse når man blir eldre.
– Det er ikke sant, man husker bare på en litt annen måte. Det er bare de som får diagnosen demens som får hukommelsesproblemer som påvirker dagliglivets aktiviteter. Det er normalt å av og til ikke huske hvor brillene eller nøklene er, det som ikke er normalt er når du går deg bort i ditt eget hjem.
●●For det andre: Hukommelsesproblemer er det største problemet for alle demente.
– Endret adferd oppleves ofte for pårørende og helsepersonell som et større problem enn hukommelsesendringer. Sykdommen kan ramme hjernen slik at personer med demens kan oppføre seg helt annerledes enn da de var friske, sier Hernes.
Arbeidstilsynet skriver i en rapport etter et tilsyn at ansatte ved Stener Heyerdal sykehjem daglig ble utsatt for vold, trusler, skriking og utagerende oppførsel. Det settes i sammenheng med at de som kommer på sykehjem er eldre og sykere enn før fordi de bor lengre hjemme.
– Når sykdommen utvikler seg svekkes evnen til å forstå hva som skjer rundt dem og med dem, sier Hernes
Det gjør at langkommende demente ikke får virkeligheten til å stemme, klarer ikke å finne mening i det som skjer rundt seg. Som å gå på rommet eller invitere til en spasertur. Selv om en pleier - eller en pårørende - ønsker å gjøre noe hyggelig og positivt, er det en risiko for at den demente rett og slett ikke forstår hva som skjer. Da kan den demente bli sint og slå og skjelle ut folk.
ALZHEIMER
Alzheimer er den vanligste demenssykdommen, rundt 60 pro-
sent får den. Og av de 60 prosentene er rundt 70 prosent kvinner.
– Det er først og fremst fordi de lever lengre enn menn, at kvinner er overrepresentert, sier Hernes.
Det andre hovedtypen demens utgjør rundt 20 prosent og kalles «vaskulaer». Det vil si at pasienten har hatt et hjerneslag eller drypp.
KODEKS
Hun understreker at hukommelse selvsagt er en viktig del av sykdommen. Men sviktende hukommelse kan ramme romforståelse, evne til å planlegge og tallog språkforståelse. Dessuten kan demente glemme hva som er sosial kodeks og kle av seg i butikken eller vaere vulgaere og uhøflige. Fordi de ikke husker alt som før, når vesentlige ting blir borte, som for eksempel at de glemmer at ektefellen er gått bort, så prøver de å sette sammen en forklaring på hva som har skjedd basert på de tingene de faktisk husker. Og det kan få forskjellige utslag.
– En mann lå stadig og krøp på
gulvet i sykehjemmet, til både latter og irritasjon for de rundt ham. Men så fant de ut at han hadde vaert gulvlegger, og trodde han fortsatt var på jobb. En annen satt hele tiden i stua og fortalte at han venta på fergen, forteller Hernes. Hun underviser både helsepersonell og pårørende i hvordan man kan gi demente personer best hjelp.
LYVE
Når personen med demens åpenbart har en mangefull eller forvridd opplevelse av virkeligheten, av realitetene rundt seg, skal man prøve å realitetsorientere vedkommende. Det vil si å forsøke å henne til å forstå så mye som mulig av virkeligheten som den her. Men det kan føre til aggressivitet eller tungsinn.
– I noen tilfeller må man da ty til halvsannheter eller lyve. Til gulvleggeren sa de at jobben var gjort, og han kunne ta fri resten av dagen, mens han som ventet hver dag fikk beskjed om at fergen
var innstilt på grunn av motortrøbbel, sier Hernes. Begge slo seg til ro med disse beskjedene.
INDIVIDER
Personligheten til den demente preger henne også langt inn i sykdommen. Det mener Hernes ikke tas tilstrekkelig hensyn til i dag.
– Mange - ikke minst politikere, skjaerer alle med demens over en kam, som om de er like. De plasseres på sykehjem sammen med andre som kanskje er i andre faser av sykdommen, som har helt andre interesser og har levd helt andre liv. Demens kan også ramme midt i livet, og disse personene har andre behov enn eldre med demenssykdommer. Kravet om individuell tilpasning, som gjelder i mange andre deler av helsevesenet, blir ikke tatt nok hensyn til i demensomsorgen, sier Hernes.