Fanget i gjeldsfella
Kredittkort, forbrukslån og ubetalte regninger har ført Cassandra Lorentsen inn i gjeldsfella. – Jeg har flere hundre tusen i gjeld og eier ikke nåla i veggen.
– Regningene hopet seg opp i hanskerommet i bilen og i bortgjemte skuffer rundt i leiligheten. Jeg orket ikke å tenke på det, sier Cassandra Lorentsen.
Før sommeren innså hun at gjeldsproblemene hadde vokst seg så pass store at hun trengte hjelp for å komme ut av dem.
– Vendepunktet kom da jeg ikke orket å åpne regningene fra barnehagen. I verste konsekvens kunne jo dattera mi miste plassen sin, sier Lorentsen og kikker ned i bordet.
– Jeg fyller snart tretti år. Det er dritflaut å sitte her og fortelle om problemene mine.
Men hun er absolutt ikke alene.
100 MILLIARDER
Forbruksgjelda for privatpersoner i Norge har nå passert 100 milliarder kroner. Antall forbrukslån som går til inkasso har økt de siste to årene. Mens folk flest vanligvis får betalingsproblemer i begynnelsen av 40-årene, vokser inkasso på forbrukslån mest for de mellom 25 og 30 år. Faktisk står denne gruppa alene for over 18 prosent av alle inkassosaker på forbrukslån.
For Cassandra Lorentsen har livet langt fra vaert noen dans på roser. Negative opplevelser fra tenårene og fram til nå har ført til at privatøkonomien ikke akkurat har fått høyeste prioritet.
– TUNG RYGGSEKK
Depresjon, vold, samlivsbrudd og krangling med offentlige myndigheter er bare noe av det den nå uføretrygdede alenemora har måttet hanskes med.
– Jeg har en tung ryggsekk å baere, og har slitt mye med meg selv siden tenårene. Men de økonomiske problemene startet for alvor for fire år siden, forteller Lorentsen.
Selv om det er tøft å snakke om, har hun bestemt seg for å vaere åpen om problemene.
– Siden jeg ble voksen, har jeg nok slitt litt med at jeg trodde lykke kunne kjøpes for penger. Noe som kanskje har å gjøre med alle problemene jeg har hatt. For eksempel brukte jeg 100.000 kroner på en slankeoperasjon på en privatklinikk i stedet for å vente ett år på å få den samme operasjonen gratis via det offentlige. Etter å ha vaert tykk hele livet, trodde jeg det skulle hjelpe. Men selv om jeg ble annerledes på utsiden, kunne jeg ikke operere bort følelsen på innsiden, sier Lorentsen.
Hun er klar på at hun selv er skyld i og ansvarlig for problemene hun har havnet i. Likevel mener hun både «systemet», banker som strør rundt seg med kreditt, og ikke minst sosiale medier har et medansvar.
– MYE FASADE
–Det er mye fasade her i byen. Folk som legger ut bilder av hytteturer på Hovden, langhelg i Italia og dyre restaurantbesøk på Facebook og Instagram, samtidig som jeg vet at mange av dem sliter med forskjellige problemer. Og det er klart at folk blir påvirket. At de ikke vil vaere noe dårligere, sier Lorentsen.
Selv klarte hun ikke å tenke hva hun brukte penger på etter samlivsbruddet. 40.000 kroner ble brent av på kredittkort for å stille opp for dattera. Penger ble også brukt for å få venner tilbake, som forsvant da problemene tårnet seg opp.
– Etter hvert fikk jeg også posttraumatisk stressyndrom, som førte til at jeg fikk angst for å åpne brev med regninger. Jeg turte ikke lese hva som sto. Da dette skjedde mistet jeg alle rundt meg. Kun familien hadde jeg god kontakt med, og situasjonen var selvsagt en påkjenning for dem også, sier Lorentsen som saerlig trekker fram foreldrene, lillesøsteren og barnefaren som støttespillere i den vanskelige perioden hun har vaert gjennom.
– Folk ellers har vendt seg bort fra meg, for i denne byen er det jo en skam å slite med noe i livet.
FRIVILLIG GJELDSORDNING
Det var til slutt gjennom fastlegen at Lorentsen fikk høre om muligheten for frivillig gjeldsordning.
Ordningen er opprettet for å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Reglene om gjeldsordning følger av gjeldsordningsloven, og denne loven legger forholdene til rette for at skyldnere kan søke om gjeldsforhandling og oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med kreditorene sine (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning).
Det er Fylkesmannen som vurderer behovet for og utnevner verge, og i Lorentsens tilfelle var det Anne Berit Skaar som fikk oppdraget.
– SOM EN EKSTRAMAMMA
– Jeg brukte ei helg på å vurdere om jeg skulle ta oppdraget eller ikke, men da jeg leste Cassandras historie var det ikke noe tvil. Jeg inviterte henne til og med hjem til meg, noe jeg sjelden gjør med personer jeg oppnevnes som verge for, forteller Skaar, som får masse skryt fra Lorentsen.
– Hun er så mye mer enn bare en verge. Hun er som en ekstramamma, god støtte og venn.
I tillegg til Skaar har også Geir Grindland, daglig leder og medeier i selskapet Inkassopartner, sagt seg villig til å hjelpe Lorentsen.
– LUKSUSFELLEN UTEN KAMERA
– Min rolle er å forhandle med banker og kreditorer. Se hvor langt vi kan få ned gjelda. Du kan på mange måter sammenligne det med rollen til programlederne i Luksusfellen. Bare uten kameraene, forteller Grindland, som sier han på frivillig basis og av veldedige årsaker har forsøkt å hjelpe et titalls personer ut av gjeldsfella.
– Nå har vi ikke full oversikt ennå, men i Lorentsens tilfelle snakker vi nok om en totalsum på 5–600.000 kroner totalt. Det er alt fra forbrukslån og kredittkort til misligholdte regninger for bompenger, sykehus og mobiltelefoni, fortsetter Grindland.