Det er nødvendig å verne de yngste.
– Om man ikke kjøper ting, kan det vaere at folk ikke vil spille med deg, sier Teo Yngland (12). Nå advarer både Medietilsynet og Norsk Tipping.
– Det tar aldri slutt. Det er veldig sosialt, og man kan spille med en venn eller flere, sier 12 år gamle Teo Yngland.
Han spiller Fortnite en halvtime til et par timer om dagen. I sommer, når det har vaert så fint vaer, har det vaert mindre. Det er et spill han stadig kommer tilbake til, selv om han må punge ut litt for å beholde sin sosiale status.
– Det er mange som spiller det, og hvis man ikke har kjøpt ting på Fortnite kan det vaere at folk ikke vil spille med deg. – Hvorfor vil de ikke spille med deg? – Fordi det ser ut som du er dårlig fordi du ikke har noe bra på deg, forklarer han.
Fortnite har en egen valuta som kan kjøpes for ekte penger. Med den kan spillerne kjøpe nye antrekk, fallskjermer og danser som brukes når de møter andre spillere, såkalte skins. Teo har hittil brukt 500 kroner på Fortnite. Han må betale fra egen lomme.
– Jeg liker ikke det at man skal bruke penger på å forbedre posisjon på nettet, sier pappa Per Yngland.
Det er via hans Paypal-konto han betaler for Fortnite spillet. Men det går som trekk i Teos ukelønn.
– Det at man må betale for å få status og for å få vaere med i gruppene og få en bra score, det synes jeg er prinsipielt feil, sier Yngland.
– JEG KUNNE SPILT HELE DAGEN
– Jeg skjønner at de synes det er gøy og mer motiverende med skins, men vi har en klar formening om at vi ikke sponser det. Det må han bruke sine egne penger på, sier Jannicke Hauan Strand.
Hun er mor til Theodor (12) som gjerne skulle spilt mer Fortnite.
– Jeg kunne spilt hele dagen, men jeg får ikke spille mer enn halvannen time om dagen, forteller Theodor.
I likhet med kameraten Teo synes han det er verdt det å kjøpe skins.
– Det blir gøyere å ha skins. Da føler man seg kulere, sier Theodor. Han har handlet skins for 200 kroner. Når han har kjøpt en skin kan han bytte den innen 30 dager, og på den måten fornye seg.
Når Aftenposten snakker med Theodor og moren er de på vei til fotballcup. En fritidsaktivitet som sånn sett koster mer enn Fortnite. Strand mener det er en bedre måte for unge å vaere sammen på.
– Jeg vet jeg ikke er i målgruppen for Fortnite, men jeg tror det er bedre for unge å vaere fysisk sammen enn å sitte i hvert sitt rom med øreklokker.
Theodors foreldre har begrenset Fortnite-spillingen til halvannen time om dagen. Akkurat når Strand håpet trenden skulle vaere over, flyttet spillutviklerne aldersgrensen ned fra 12 til 9 år. Nå vil også lillebror spille.
– Selv om det ikke er blod, er det skyting. Jeg vet det finnes verre spill, men jeg synes fortsatt det er problematisk, sier Strand.
MEDIETILSYNET OG NORSK TIPPING ADVARER
– De som lager disse spillene bruker velkjente mekanismer fra pengespill for å trigge hjernen din. Det blir nødvendig å verne de yngste, sier Åsne Havnelid, administrerende direktør i Norsk Tipping.
– Her er det flere problematiske elementer, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Denne uken deltok de på en debatt under Arendalsuka. Den tok for seg flere av de mest populaere dataspillene, som ligner stadig mer på pengespill. Selve dataspillet kan vaere relativt rimelig, men verdens største spillselskaper tjener milliarder på såkalte «loot boxes».
Det er forundringspakker i spillet som en må betale for. Og det kan vaere problematisk når man vet hvor mange barn som bruker kjempemye tid på dataspill.
– 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller datatspill. Tidsbruken er ofte et konfliktområde mellom barn og foreldre, mens barna på sin side føler at foreldrene ikke er interessert i hva de holder på med. Barna ønsker et større engasjement, og det er viktig at foreldrene passer på og snakker med barna om det som foregår, sier Velsand i Medietilsynet.
– BETENKELIG
Dagens dataspill med forundringspakker som koster penger har flere problematiske elementer, mener hun.
– Det kan vaere press om kjøp, det er avhengighetsskapende og det er betenkelig i forhold til barn og unge. Det kan dessuten oppstå A- og B-lag hvis det er noen som har anledning til å bruke mange penger og andre ikke har det, sier Velsand.
Åsne Havnelid i Norsk Tipping mener også at foreldrene må vaere på vakt og sette seg inn i hvordan dataspillene fungerer.
– Dataspill og pengespill har noen likhetstrekk. Det er spenning og moro, men det bekymrer meg hvis barn og unge som spiller mye dataspill kan bli mer eksponert for pengespillavhengighet, sier Havnelid.
FORSKNINGSPENGER På FIFA-SPILLING
Rune Mentzoni er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og ledende på spillforskning. Han har forsket på de populaere data- og Tv-spillene Overwatch, Fortnite, League of Legends og FIFA 18, som alle har såkalte «loot boxes» der man kan kjøpe gjenstander som gjør at en stiller sterkere i spillet.
Selv fikk Mentzoni 30.000 kroner fra Norsk Forskningsråd til å kjøpe spillerkort i FIFA 18. Da var målet å få kort med de største spillerne, som Cristiano Ronaldo, men ifølge Mentzoni var det nesten utelukkende dårligere spillere han fikk.
Hva er en «loot box»?
I dataspillverdenen er loot box en virtuell gjenstand som kan kjøpes for penger. Man kan for eksempel kjøpe seg et kostyme, våpen eller ammunisjon.
Loot box oppsto i 2007. De ble spesielt synlige i spillet Overwatch fra 2016.
Loot boxene reguleres som pengespill i Kina, Japan, Australia, Nederland, Belgia og Isle of Man.
Flere land vurderer nå det samme, deriblant Norge.