Det er faktisk en ting skolen kan ordne bedre enn alle andre.

Skolen blir ofte pålagt å fikse det meste i samfunnet. Men det er faktisk en ting de kan ordne bedre enn alle andre.

Laereplanen skal inneholde alt. Fra helt ordinaer oppdragelse til råd om personlig økonomi og kredittkortgjeld, psykisk helse, miljøvern, nettvett, kosthold og alt det andre vi foreldre eller storsamfunn ikke selv klarer eller gidder å prente inn i barnehjernene. Listen over populaere saker som dukker opp i den offentlig diskursen og som mange mener skal fikses ved å bli skolepensum er lang. Laereplanen er under et ustanselig press og flerfoldige interessegrupper med gode intensjoner vil stadig utvide den.

●Men. Det er en sak som skolen faktisk kan fikse bedre enn alle andre, utover det å gi utdanning selvfølgelig. Det er integrering. Der er skolen det viktigste verktøyet samfunnet har. Det er egentlig hele verktøykassa.

●Den norske offentlige skolen er det som gjør at mennesker født inn i økonomiske vanskelige kår kan legge ut på omfattende klassereise og hoppe rett inn i den stabile og trygge og konforme middelklassen etter endt utdanning. De kan utdanne seg rett inn i overklassen for den del. Rett fra blokkleilighet i drabantbyen til enebolig i villastrøkene. Skolen er limet i vårt, enn så lenge, samfunn som er bygd på tillit og likhet. Der møter liten stor, fattig møter rik og hvit møter mørkere.

●Det er effektivt og virker. Flere funn i forskning viser at barn med innvandrerbakgrunn, og i hvert fall barn født i Norge av innvandrerforeldre, starter på en veldig viktige reise når de møter opp i den store, fremmede skolegården som seksåring. Det er startet på et nytt liv for mange, og for mange innvandrerforeldre hele grunnen til at familien er her overhode - at deres barn skulle få muligheter de ikke fikk. Trygghet. Fred. Utdanning.

●Forskning som Brochmannutvalget fant da de la frem sin rapport i 2017 viste at når innvandrerbarna blir voksne har de fleste gjennomført denne klassereisen med glans. De har klatret forbi foreldrene på den sosiale rangstigen og de gjør det like bra, eller bedre, enn jevnaldrende etniske nordmenn med lik sosial bakgrunn fra samme nabolag. Økonomiske kår ser dermed ut til å bremse utdanningsambisjonene mer enn spørsmål om etnisitet.

●Vi vet at etniske nordmenn synes det er belastende å bo i såkalte innvandrerbydeler. Alle etnisk norske foreldre i drabantbyene i Oslo går for eksempel en runde med seg selv når barna deres havner i skoleklasser hvor norsk er det minst brukte språket. Men det finnes ikke belegg for å frykte det. En studie fra Universitetet i Oslo, ledet av professor i sosiologi Gunn Elisabeth Birkelund, viser at om minoritetsandelene øker ved skoler, så har det ikke ført til verken dårligere karakterer eller at flere drop outs. Og snittresultater fra Osloskolen pleier vaere det høyeste i landet - selv om kommunen også har flest elever med innvandrerbakgrunn.

●Innvandrere har laveres sysselsetting og økonomisk status i snitt, enn resten av befolkningen. Men - se opp for barna deres.

●I dag taren større andel innvandrerbarn høyere utdanning enn i resten av befolkningen. Norge kommer til å få flere norskfødte leger, advokater og politikere med innvandrerbakgrunn enn før. Innvandrere blir mer lik oss. Takket vaere den norske offentlige skolen.

Det er en sak som skolen kan fikse bedre enn alle andre. Det er integrering.