Mye muskler, lite mening

Riley (Jennifer Garner) ser familien bli brutalt drept. Når gjerningsmennene slipper straff ,bestemmer hun seg for å oppnå rettferdighet på egen hånd.

●●Hun forsvinner helt i fem år før hun kommer tilbake som tidenes drapsmaskin. Hvordan hun går fra vanlig husmor til actionheltinne får vi ikke vite så mye om, annet enn noen små hint her og der fra FBIS etterforskning av henne da gjengmedlemmer begynner å dø en etter en.

Det er ikke første gangen Jennifer Garner («Alias», «Elektra», «Daredevil») viser muskler på film, men det er en stund siden sist. Hun har ikke mistet formen, tvert imot. Men dessverre behandler «Taken»-regissør Pierre Morel henne som en lettvekter. Garner kan så utrolig mye mer enn det hun får vist her.

Såkalte hevnfilmer har det blitt ganske mange av etter hvert, og manuset av Chad St. John er lite originalt, fullt av klisjéer og stereotyper. Og ikke minst usann- synligheter, som at hun har klart å henge tre tunge menn opp ned høyt oppe i luften fra et pariserhjul.

Når vi først får en kvinne i en rolle som oftest er forbeholdt menn, og Garner er absolutt rett kvinne for rollen, er det synd at rollen ikke er mer interessant og nyskapende. Med unntak av en ganske kreativ skytescene i en pinatabutikk, har jeg sett alt før – bare bedre.