En innvandringspolitikk som samler
Vi er samlet om mye i Ap. Like muligheter, små forskjeller, arbeid til alle. På innvandring og flerkultur er det annerledes. Her fordeler Ap-velgerne seg – som befolkningen ellers - jevnt mellom «ytterpunktene».
Derfor er vi glade for at Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg har lagt fram en enstemmig innstilling på flyktningog asylpolitikken. Denne skal nå diskuteres fram mot landsmøtet i Norges største partidemokrati.
Utgangspunktet er like fullt godt, og egnet til å samle partiet, våre mange velgere – og Norge: Kontroll på grensene og trygg forutsigbarhet for kommunene. Et sterkt forsvar for asylretten. Solidaritetspott for flyktninger i naerområdene på 5 mrd. kroner. Flere kvoteflyktninger, faerre asylsøkere. Når det var mulig for utvalget å samle seg om denne helheten, var det fordi man så at dette var i tråd med våre felles, sosialdemokratiske verdier. Politikken vil bli mer human, og mer rettferdig.
Mer human? Ja. Fn-kvoteflyktninger kan lande trygt på Gardermoen, mens asylreisen er livsfarlig. Vi husker bildet av Aylan (3), som lå død på magen i strandkanten. Han var en av de 33.000 menneskene som til nå har druknet i Middelhavet. Vi vet også at mange mindreårige som fraktes alene av menneskesmuglere, utsettes for overgrep. Det bør vaere et sosialdemokratisk mål å motvirke – ikke stimulere til – slike reiser.
Mer rettferdig? Ja. I Ap aksepterer vi ikke at lommeboka avgjør om du får behandling på sykehus. Den samme rettferdighetstanken bør gjelde for hvem som får varig opphold. Det er dyrt å betale menneskesmuglere for å ta seg hit og søke asyl. Og i praksis svekker høye asyltall håpet om å få komme som kvoteflyktning, for dem som ikke har råd til å reise fra et liv i Fn-leirer på evig vent.
Utvalgets forslag er også mer rettferdig, fordi man får hjulpet langt flere. Som illustrasjon kan man se på Tv-aksjonen 2017. Her ble det samlet inn 243,5 millioner kroner, godt hjulpet av oss sørlendinger. Unicef Norge opplyste at de med den summen kunne gi skolegang til en halv million barn i flyktningleirer. Samme år gikk nesten fem ganger så mye penger fra bistandsbudsjettet til en – i denne sammenheng – håndfull asylsøkere på norsk jord. Utvalget foreslår en solidaritetspott for flyktninger i naerområdene på 5 mrd. kroner.
Asylretten skal sikres, det er selvsagt for Arbeiderpartiet. Da kan ikke Norge ha en mer liberal tolkning av denne enn andre europeiske land, nå også Sverige. Med dagens praksis hadde alle de 3,6 millioner syrerne som nå befinner seg i Tyrkia på grunn av Eu-avtalen, fått opphold med fulle rettigheter i Norge.
Systemet står i fare for å bryte sammen ved en ny krise. For å sikre asylretten, er det derfor nødvendig med en tolkning i tråd med Flyktningkonvensjonens intensjon om at den skulle gjelde individuelt forfulgte.
Norge kan ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte. Utvalget foreslår derfor en modell der staten og kommunene, ved KS, setter et tall på hvor mange som kan komme årlig, over tid. I det skal asylsøkere, kvoteflyktninger og de som kommer ved familiegjenforening, inngå samlet. Går asyltallene ned over en periode, økes tallet på kvoteflyktninger, og omvendt. Trygg forutsigbarhet er avgjørende for at kommunene skal lykkes med integreringen.
Arbeiderpartiet ønsker en politikk som samler Norge, ikke en politikk som splitter oss. Det kan denne politikken bidra til.
Systemet står i fare for å bryte sammen ved en ny krise.