Viktig siktelse
Siktelsen mot flere personer for attentatet mot William Nygaard er viktig for ytringsfriheten, lov og rett samt kampen mot islamsk fundamentalisme.
Tirsdag morgen ble det kjent at Kripos har siktet flere personer for drapsforsøket på forlagsdirektør William Nygaard i 1993. De er også siktet for å ha angrepet betydelige samfunnsinteresser.
siktelsen er dramatisk. Både fordi den kommer to dager før saken hadde blitt foreldet. Men også fordi den igjen retter fokus mot den unnfallenheten som i svaert mange år preget det offisielle Norges – inkludert politiets – håndtering av saken.
i skrivende stund er lite kjent om hvilke detaljer norsk politi nå sitter inne med. Men de siktede skal oppholde seg i utlandet. Det er svaert lite overraskende. For de aller fleste var det naturlig å knyttet attentatforsøket mot Nygaard til hans rolle i publiseringen av Salman Rushdies «Sataniske vers». Den boken førte til at Irans leder ayatolla Khomeini utstedte en fatwa med en drapsordre mot alle som bidro til å spre bokens innhold. Som igjen resulterte i flere drap rundt om i verden.
Like fullt fortalte Nygaard i et intervju i Aftenposten nylig at politiet søkte etter en gjerningsperson «minst like mye i mine private nettverk som i de mer naturlige miljøer etter en terrorhandling». Nygaard selv kaller dette for «helt eiendommelig». Det er det ikke vanskelig å vaere enig i.
men politiet var langt fra alene om å nøle med å sette attentatforsøket inn i den sammenheng som var naturlig. Norske politikere var svaert tilbakeholdne med å støtte Nygaard i hans påpekning av en naturlig sammenheng mellom fatwaen og skuddene som rammet ham, og dermed knytte saken opp til et forsvar av ytringsfriheten. Selv ikke Forfatterforeningen gikk ut og støttet Nygaard.
Det er vanskelig å tolke alt dette som noe annet enn en misforstått motvilje mot å se og ta på alvor den trusselen som islamsk fundamentalisme utgjorde. Og fortsatt utgjør.
sannsynligheten for å bringe antatte gjerningspersoner, som i tillegg befinner seg i utlandet, for retten etter 25 år, er nok liten. Men det er svaert viktig at Kripos gjennom en siktelse gjør det klart at norske myndigheter ikke vil la denne saken forbli der den har vaert til nå; i glemmeboka.
Siktelsen er dramatisk.