Kan et demokrati bli for demokratisk?
Noen av de store nyhetene denne siste uken har selvfølgelig handlet om hvor Kristelig Folkeparti går – til venstre eller høyre.
Samtidig er en annen nyhet bloggeres biografier. Man kan ikke si at disse sakene har en likhet, det blir vel litt drøyt. Men det er en ting som er ganske lik og det er at det er et fåtall av Norges befolkning som er interessert i hva bloggeren skriver eller stemmer på Kristelig Folkeparti. Dette partiet med en oppslutning som ligger og vaker omkring sperregrensen, det vil si om de får noen inn på Stortinget. Nå skal de velge om de vil støtte høyresiden eller venstresiden i norsk politikk.
Jeg er ingen politiker eller filosof og har ikke kunnskap nok til å komme med noen skarpe meninger om hva som skjer dersom de går den ene eller den andre veien. Det jeg derimot har en mening om og reagerer på er at et lite parti som så få mennesker i Norge stemmer på skal bety så mye for det politiske veivalget Norge står overfor. Og tar vi i betraktning at partiet er splittet nesten på midten, er det jo enda faerre av de mennesker som stemmer på partiet som tar denne avgjørelsen.
Man kommer da i en situasjon hvor en liten prosent av de som stemmer får fryktelig mye makt. For å få støtten til dette partiet vil jo de store partiene, dersom de vil regjere, og det vil de jo, tilby at deler av KRF sitt program blir gjennomført. Vi får makt, sier de. Ja det er rett, men får de eller tilrøver de seg den? I ytterste konsekvens kan man komme i den situasjon at dersom de ikke får igjennom sine kjernesaker som cirka 4 % av velgerne er enig i, så kan de stoppe store eller få utsatt viktige beslutninger som vil kunne ramme alle de resterende 96 %. Riktignok vil de kunne argumentere med at det ikke er deres feil da de ikke har gått til valg på dette, men det er allikevel min oppfatning at de ved å utnytte det faktum at de store partiene trenger deres støtte i viktige saker som må gjennomføres tilrøver seg makt på en måte som jeg mener ikke er bra. Dette gjelder ikke bare dette partiet, andre småpartier bruker sin vippeposisjon til å få gjennom sine saker.
Etter min mening er det et demokratisk problem at et lite mindretall på denne måten kan «tvinge» gjennom enkeltsaker som bare få prosent av velgerne vil ha.
Overskriften var Kan demokratiet bli for demokratisk? Ja, dersom små partier kan tvinge de store partiene til å vedta ting de ikke er enig i for å få støtte i de store sakene som
❞
har betydning for oss alle, så er det et problem, uansett om det er høyre eller venstresiden som regjerer. Leser en avisene om dagen, så viser overskriftene, artiklene, innslag på tv hvor stor makt et lite parti kan ha eller etter min mening tilrøve seg. Sikkert ikke «stuerent» å mene noe slikt men jeg tror ikke jeg er alene.
En løsning er at sperregrensen for å komme inn på Stortinget økes, noe det er på høy tid å gjøre når en ser den utviklingen vi har her.
Dette er ikke en knebling av småpartiene. De trenger vi som vakthunder, og det er bra med meningsforskjeller. Men det er ingen rett å komme på Stortinget og bestemme om vi skal ha en rød eller blå regjering dersom dette avhenger av om de får gjennomført deler av sin politikk som bare 4-5 % av Norges befolkning vil ha. Det er ikke å bruke makt, det er å misbruke den.