«Snekkersønn»

Jeg er snekkersønn i fjerdeledd, jeg er for øvrig selv utdannet tømrer. Jesus tok for øvrig tak i meg, og ville ha meg til å studere teologi for mange år siden. Noe jeg altså gjorde, og jeg er nå prest på mitt åttende år. Min far er Byggmester, og driver Sjåstad Bygg AS i tredje ledd, en klok og svaert sympatisk mann. Min mor har i store deler av sitt liv vaert husmor, og oppdratt oss fire unger. Hun skulle egentlig utdanne seg til kunstner i Molde, men hun ble mor ung, og fikk aldri videreutviklet sitt store potensial gjennom utdanning og karriere. Likevel har hun laget så mye fint med sine hender gjennom bl.a. malerier, dekorasjoner etc. i sitt hjem, hun har stor skapervilje i seg og kan lage så mye fint med sine hender og kreative hode. Ikke for å utlevere henne for mye, så tror jeg det har vaert en stor sorg for henne at hun aldri fikk utdanne seg, eller fikk jobbe med det hun brant og brenner for.

Poenget mitt med denne innledning er, at selv om noen har store medfødte evner, så kan miljøet begrense dem til videre utvikling. Jeg kunne også stoppet opp med å vaere tømrer, og vaert fornøyd med det. Det er for øvrig ingenting galt i å vaere tømrer, forstå meg derfor riktig. Alle er like verdifulle med de funksjoner, og ikke minst unike og verdifulle med den man er på denne jorden. Vi har alle ulike «kall» her i livet. F.eks. så elsker jeg mennesker, mine dypeste ønsker er å se mine medmennesker bli oppbygd. Og her er teologi et viktig redskap for meg, jeg har et brennende engasjement for teologi, laeren om Gud. Men ikke hvilken som helst teologi, jeg er svaert opptatt av å sortere hva som er sunt eller ei. Det er nok det jeg er mest kjent for, som teolog og prest, å løfte frem det jeg tror er til oppbyggelse, og trakke ned det jeg ser på som destruktivt. Det vil jeg altså fortsette med, både og – ikke enten eller.