Jeg le­ver i synd!

For åtte år, ti må­ne­der og noen da­ger si­den flyt­tet jeg fra Man­dal til Kris­tian­sand. I star­ten var jeg evig og tro til Ura­nien­borg fal­ler. Nå er jeg delt i to – og den ene de­len be­skyl­der den and­re for utro­skap.

Faedrelandsvennen - - MENING -

Jeg hus­ker den da­gen jeg be­stem­te meg for å flyt­te fra Man­dal. Ikke til Oslo el­ler ut­lan­det, slik jeg had­de gjort før. Den type­flyt­ting går på opp­le­vel­se s kon­to­en. Men å flyt­te til Kris­tian­sand er ikke et even­tyr – det er noe ufor­ståe­lig. «Du kom­mer nok snart hjemi­gjen », var gjen­nom­gangs re­spon­sen fra om­gi­vel­se­ne .« Det gjør jeg», var sva­ret mitt. Det var i ja­nu­ar 2010, og frem­de­les le­ver jeg i synd. «Det gjør jeg» har blitt til «vi får se».

●●Det knap­pe ti­året i Kris­tian­sand har grad­vis le­det meg fra evig og tro – til full­sten­dig iden­ti­tets­kri­se. Fra hard­bar­ka man­da­litt til po­ly­ga­mi. De førs­te åre­ne var jeg tro­fast. Jeg ble for­na­er­met om noen spur­te om jeg var fra Kris­tian­sand, og jeg reis­te til Man­dal når jeg skul­le hjem. Den mest syn­li­ge ut­vik­lin­gen har va­ert i hvor­dan jeg sva­rer når noen spør hvor jeg er fra. Frem til for bare et par år si­den lød sva­ret som føl­ger: «Jeg kom­mer fra Man­dal, men bor i Kris­tian­sand for ti­den.» Man­dal først, så Kris­tian­sand – og det er noe mid­ler­ti­dig.

●●Men så gikk åre­ne, og nå tror jeg sva­ret jeg gir er mer i den­ne gata: «Jeg bor i Kris­tian­sand, men er fra Man­dal.» Kan­skje jeg til og med, i noen helt spe­si­el­le sam­men­hen­ger, drop­per sis­te bi­set­ning.

●●Len­ge har jeg gjort det jeg kan for å skju­le utro­ska­pen mot Man­dal, men på noen om­rå­der blott­leg­ger jeg hele synde­flo­den. Jeg har en for­kja­er­lig­het for gjaer­bakst (dess­ver­re). En av fa­vo­rit­te­ne er den fla­te, run­de med ro­si­ner, gul krem og ko­kos på top­pen. Den har nytt navn i hver by, men i Man­dal he­ter den skil­lings. I Kris­tian­sand he­ter den 12-øres. I star­ten av ek­sil­til­va­er­el­sen be­stil­te jeg «skil­lings» med vil­je i Kris­tian­sand, bare for å kun­ne si «jaså, dere kal­ler den 12-øres her i byen». Som om jeg ikke vis ste­det. En form­fort il­freds hver­dags dis­tan­se­ring fra Kris­tian­sand. Jeg var på Man­dals side – selv i gjaer­baks­ten. Men nå har det gått raka vei­en ned­over. For noen uker si­den be­stil­te jeg en «12-øres med ko­kos» - uten å ofre skil­ling­sen en tan­ke. Jeg skam­mer meg – litt.

●●Så har du dia­lek­ten– det er kan­skje det ver­ste. Pap­pa plei­de å ret­te på meg om jeg bruk­te et ord el­ler en ut­ta­le som ikke sam­svar­te hund­re pro­sent med man­dals­dia­lek­ten. Jeg har nok holdt på den gans­ke så bra, og jeg blir frem­de­les lyk­ke­lig når noen kan høre at jeg er fra Man­dal. Li­ke­vel blir jeg of­te­re og of­te­re klar over at selv om tone­fal­let frem­de­les til­hø­rer Nor­ges vak­res­te by (va­er­så­god), så har jeg in­te­grert fle­re og fle­re ord fra Kris­tian­sand. Ikke med vil­je – for all del ikke med vil­je. Slik er det jo med utro­skap.

●● Sel vom ek­sil til v a er e l se­ner blitt skuf­fen­de per­ma­nent, så hen­der det jeg duk­ker opp i føde­byen. For to uker si­den var jeg i Man­dal for å lede en de­batt. Da noen dro en spøk om Kris­tian­sand, måt­te jeg ta meg i det. Skul­le jeg le med? Jeg dro høf­lig på smile­bån­det, men måt­te kon­sta­te­re at lo­ja­li­te­ten min har fått seg en knekk. Jeg fø­ler meg frem­de­les mer som man­da­litt enn kris­tian­san­der, men har på­dratt meg en al­vor­lig iden­ti­tets­kri­se. Kil­den el­ler Bu­en? Start el­ler MK? 12-øres el­ler skil­lings? Ikke el­ler ikje? Alf Erik el­ler Ha­rald?

●●Det­te skul­le egent­lig va­ere en vel­for­tjent hyl­lest til deg, Man­dal. Jeg skul­le er­k­la­ert evig tro­skap – og selv om jeg har valgt å leve li­vet med en an­nen, så skul­le vi bli sam­men igjen en dag. Men jeg må inn­se at selv om gam­mel kja­er­lig­het ald­ri rus­ter, så har det vokst frem et pa­ral­lelt k jaer li g hets­for­hold til Kris­tian­sand. Nå inne­har j egen lo­kal­ver­sjon av dob­belt stats­bor­ger­skap: Man­da­litt og kris­tian­san­der. Jeg hå­per in­gen ber meg om å vel­ge. I så fall kan det va­ere jeg for­la­ter dere beg­ge til for­del for Ven­ne­sla.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.