Et sam­funn for de man­ge – ikke for de få

Det er trist at SV frem­stil­les som et «worst case sce­na­rio», der­som KRF skul­le vel­ge venstre­sida i norsk politikk!

Faedrelandsvennen - - MENING - JORUNN AANENSEN KALVIK Le­der Kris­tian­sand SV

Idomme­dags­pro­fe­ti­en som Hans Fred­rik Grø­van, stor­tings­re­pre­sen­tant for KRF, pre­sen­ter­te i Faed­re­lands­ven­nen 9. ok­to­ber står det: «Det er etter mitt syn sterkt un­der­kom­mu­ni­sert hvor stor SVS inn­fly­tel­se blir om KRF vel­ger venstre­si­den. So­sia­lis­tisk Ven­stre­par­ti vil få en be­ty­de­lig makt og inn­fly­tel­se over po­li­tik­ken, men også over Kris­te­lig Folke­par­ti. Vi må til en­hver tid for­hand­le og for­hol­de oss til et par­ti som i sitt prin­sippro­gram skri­ver at de vil kjem­pe for et so­sia­lis­tisk sam­funn for­di en ny sam­funns­or­ga­ni­se­ring er nød­ven­dig.»

I SVS prin­sippro­gram he­ter det bl.a. at et sam­funn hvor men­nes­ker lø­ser pro­ble­mer i fel­les­skap er mu­lig (…), kvinne­dis­kri­mi­ne­ring og un­der­tryk­king kan er­stat­tes med fri­het for beg­ge kjønn. (…) Det er mu­lig å ska­pe et sam­funn der men­nes­ker og mil­jø set­tes foran pro­fitt. Et an­net sam­funn er ikke bare mu­lig. Det er nød­ven­dig. Der­for so­sia­lis­me. (…) Mer enn noen gang er det nød­ven­dig å gjø­re grunn­leg­gen­de sam­funns­end­rin­ger for å sik­re folks fram­tid. Det hol­der ikke med å ap­pel­le­re til det gode i men­nes­ket for å for­and­re sam­fun­net. Urett­fer­dig­het og un­der­tryk­king byg­ger på re­el­le makt­struk­tu­rer og på or­ga­ni­se­rin­gen av sam­fun­net. SV vet at en politikk for for­and­ring – for rett­fer­dig­het, fri­het og en løs­ning på kli­ma­kri­sa – ikke bare er nød­ven­dig, men også mu­lig.» Det­te er alt­så den domme­da­gen KRF redd for.

SV har dob­belt så stor opp­slut­ning som KRF. En even­tu­ell ny re­gje­ring vil kun­ne dra nyt­te av den­ne be­ty­de­li­ge mak­ten og inn­fly­tel­sen som KRF me­ner SV vil be­sit­te, og det bør etter min me­ning ses på som en styr­ke. SV vil kun­ne støt­te KRF in­nen­for vik­ti­ge om­rå­der som opp­vekst, helse og om­sorg, skjenke­po­li­tikk, ru­som­sorg, in­ter­na­sjo­nal so­li­da­ri­tet og ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling – for å nev­ne noe.

KRF har fått­gjen­nom­slag for sin politikk, skry­ter Grø­van av. Hvor­for det? Selv­sagt for­di det som of­test drei­er seg om sa­ker som også venstre­sida er enig med KRF om. Som hand­ler om opp­vekst, helse og vel­ferd, ar­beids­liv, sys­sel­set­ting og na­e­rings­ut­vik­ling, som hand­ler om so­li­da­ri­tet med de som står ne­derst på rang­sti­gen - men­nes­ker i den yt­ters­te nød fra and­re de­ler av ver­den – en­ten de bor her i Nor­ge el­ler på mot­satt side av klo­den. Også i miljø­spørs­mål. Vi må va­ere aer­li­ge: det er vel­dig mye SV og KRF er eni­ge om, og KRF kan umu­lig va­ere til­freds med at for­skjel­le­ne øker. Det er dess­uten en be­ty­de­lig del av SVS med­lem­mer og sym­pa­ti­sø­rer som be­kjen­ner seg som krist­ne, og be­grun­ner sin støt­te ut fra det. Men men­neske­verd og neste­k­ja­er­lig­het er uni­ver­sa­le, hu­ma­nis­tis­ke ver­di­er som venstre­sida i norsk politikk står for. den

Grø­van er selv­sagt redd for Krfs hjerte­sa­ker, bl.a. de krist­ne ver­di­ene og krist­ne kul­tur­ar­ven. Han er også opp­tatt av den be­ty­de­li­ge av­stan­den det er mel­lom KRF og Ar­bei­der­par­ti­et, i sa­ker som bio­tek­no­lo­gi, kris­ten­dom­mens plass i sko­len, tid­lig ul­tra­lyd, fa­mi­lie­po­li­tik­ken og i for­hol­det til Is­rael. Ja, det er vel bare KRF som har det­te så ty­de­lig fram­me som en ho­ved­del i sitt prin­sippro­gram, men det be­tyr ikke at med­lem­mer av el­ler sym­pa­ti­sø­rer av SV el­ler and­re par­ti­er ikke me­ner det­te også kan va­ere vik­ti­ge sa­ker. SV me­ner at tan­ke- og tros­fri­het er vik­tig for alle. De me­ner kan­skje bare ikke at det­te hø­rer hjem­me i noe po­li­tisk parti­pro­gram som eks­klu­de­ren­de prin­sip­per – prin­sip­per som fort kan få an­ner­le­des­ten­ken­de til å føle seg mind­re verdt, mind­re els­ket og mind­re in­klu­dert i vårt sam­funn, og vi vet at kvin­ner som tar abort har kjent på hat, for­akt og ned­la­ten­de om­ta­le fra de­ler av KRF og de­res me­nings­fel­ler. Noen av oss om­ta­les og het­ses så­gar feil­ak­tig som anti­se­mit­ter for­di vi ikke er eni­ge i Is­ra­els ok­ku­pa­sjon av Pa­le­sti­na.

Når det gjel­der grunn­leg­gen­de men­neske­ret­tig­he­ter tør jeg nes­ten på­stå at SV går enda leng­re enn KRF i sine verdi­prin­sip­per, da vi f.eks. me­ner dis­se ret­tig­he­ter om­fat­ter både is­rae­le­re og pa­le­sti­ne­re, at men­neske­verd og neste­k­ja­er­lig­het gjel­der både is­rae­le­re og pa­le­sti­ne­re - for­di alle men­nes­ker er like mye verdt i alle de­ler av ver­den, og in­gen er mer verdt enn and­re, hel­ler ikke is­rae­le­re. Det er san­ne­lig man­ge krist­ne i og uten­for SV som er opp­tatt av akku­rat det sam­me som SV – at også pa­le­sti­ner­ne må få opp­le­ve fri­het og få byg­ge sitt fa­mi­lie­liv i et varmt og trygt sam­funn, ful­le av håp for fram­ti­da.

Krfs parti­le­del­se skri­ver inn­legg i Faed­re­lands­ven­nen sam­me dag.

Som med­lem i SV kun­ne jeg ha skre­vet un­der på det al­ler mes­te i den ar­tik­ke­len. Den hand­ler i ho­ved­sak om å stå opp for et var­me­re sam­funn, et sam­funn som ikke bare skal va­ere seg selv nok. Nor­ge må all­tid va­ere på de fat­ti­ges og kli­ma­ets side. SVS nye pro­gram hand­ler om at Nor­ge må va­ere et sam­funn for de man­ge – ikke for de få, det må va­ere et sam­funn for men­nes­ker – ikke mar­ke­der. Kam­pen mot økte for­skjel­ler sam­ler oss på venstre­sida – der er KRF enig med oss.

SV me­ner at tanke­og tros­fri­het er vik­tig for alle.

FOTO: RUUD, VI­DAR / NTB SCANPIX

– SV vil kun­ne støt­te KRF in­nen­for vik­ti­ge om­rå­der, me­ner kro­nikk­for­fat­te­ren og be­kla­ger skep­si­sen som Hans-fred­rik Grø­van har over­for par­ti­et. På bil­det er Grø­van i sam­ta­le med parti­le­der Knut Arild Harei­de.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.