Blin­de øyne og blind mo­ra­lis­me

I kam­pen mot øye­syk­dom­men tra­k­om har fors­ke­re opp­da­get et en­kelt til­tak som kan red­de hundre­tu­se­ner av sped­barn fra å dø. Noen le­ger vil ikke at til­ta­ket skal be­nyt­tes.

Faedrelandsvennen - - MENING -

Da ut­vand­re­re fra Euro­pa for hund­re år si­den sto i kø på det sto­re im­mi­grant­sent­ret på El­lis Is­land ved New York, var det én ting de fryk­tet mer enn noe. Langt der fram­me sto le­gen som i lø­pet av se­kun­der skul­le bru­ke en knappe­krok, et verk­tøy som nor­malt be­nyt­tes til å knep­pe skinn­støv­ler, til å vren­ge øye­lok­ket for å in­spi­se­re bak­si­den og selve øyet. Inn­vand­rer­ne fryk­tet smer­ten i den ras­ke un­der­sø­kel­sen, men mest av alt var de red­de for re­sul­ta­tet.

Der­som le­gen fant be­ten­nel­se på binde­hin­na el­ler arr på horn­hin­na, kun­ne inn­vand­rer­ne bli sendt til­ba­ke. Opp­leg­get gikk sa­er­lig ut over fat­ti­ge jø­der på flukt fra po­gro­me­ne i Øst-euro­pa.

I 1898 had­de nem­lig USA ved­tatt at den smitt­som­me øye­syk­dom­men tra­k­om var en all­menn­far­lig, smitt­som syk­dom. In­gen med syk­dom­men skul­le slip­pes inn i lan­det og der­med bi­dra til yt­ter­li­ge­re spred­ning av den fryk­te­de syk­dom­men.

Idag vet vi at tra­k­om skyl­des en bak­te­rie som le­ver og for­me­rer seg i øyets binde­hin­ne, og som smit­ter via fing­re, vaske­klu­ter og and­re gjen­stan­der. Spred­nin­gen er størst mel­lom barn og fra mor til spe­barn. Bak­te­ri­en kan tro­lig også hai­ke med en flue­art – ba­sar­flua – som tri­ves best i men­nes­kers an­sikt. Gjen­tat­te in­fek­sjo­ner gjør at øye­lok­ket skrum­per og blir for lite til å dek­ke øyet slik at øyets horn­hin­ne ikke be­skyt­tes mot støv. Innskrum­pin­gen kan også føre til at øye­vip­pe­ne vren­ges inn mot øyet. Der­med blir horn­hin­na sta­dig ut­satt for så mye ir­ri­ta­sjon at den etter hvert får arr som svek­ker sy­net.

Tra­k­om spres let­te­re der mu­lig­he­te­ne for å vas­ke hen­der og an­sikt er dår­li­ge, og der ba­sar­flu­ene er ut­bredt. Dis­se flu­ene leg­ger egg i men­nes­kers av­fø­ring på bak­ken. Verst ram­met er der­med barne­rike sam­funn med dår­lig til­gang på vann og man­gel på la­tri­ner. Det­te gjel­der sa­er­lig tør­re om­rå­der like sør for Sa­ha­ra og i Øst-afri­ka, med Etio­pia og Sør-su­dan som verst ram­met. Syk­dom­men for­svin­ner når sam­funn får vann og kloakk, men fort­satt bor 200 mil­lio­ner men­nes­ker i om­rå­der der syk­dom­men fin­nes, 20 mil­lio­ner har syk­dom­men nå, og 2 mil­lio­ner er svak­syn­te el­ler blin­de som føl­ge av tra­k­om. Ver­dens helse­or­ga­ni­sa­sjons ar­beid sam­men med de ram­me­de lan­de­ne og fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ner er i ferd med å fjer­ne tra­k­om som et folke­helse­pro­blem. Det vik­tigs­te, lang­sik­ti­ge til­ta­ket er å skaf­fe vann­for­sy­ning og byg­ge la­tri­ner. Da for­svin­ner flu­ene, og bar­na kan vas­ke an­sik­tet slik at tra­kom­bak­te­ri­en ikke sprer seg. Ska­de­te øye­lokk kan re­pa­re­res ki­rur­gisk.

Et sis­te til­tak for å få bort bak­te­ri­en fra en lands­by er å be­hand­le alle men­nes­ke­ne sam­ti­dig med én dose av anti­bio­ti­ku­met azi­tro­my­cin, som er vel­dig ef­fek­tivt mot tra­kom­bak­te­ri­en. Slike halv­år­li­ge kam­pan­jer om­fat­ter nå rundt 50 mil­lio­ner men­nes­ker og har bi­dratt til at en rek­ke land har ned­kjem­pet tra­kom­pro­ble­met.

Fors­ker­ne opp­da­get snart at slik masse­be­hand­ling med anti­bio­ti­ka had­de en po­si­tiv bi­virk­ning: barne­dø­de­lig­he­ten gikk ned. Kun­ne det­te skyl­des at azi­tro­my­cin drep­te and­re far­li­ge smitte­stof­fer hos bar­na, el­ler var år­sa­ken de and­re, sam­ti­di­ge til­ta­ke­ne i lands­by­ene?

Det spørs­må­let skul­le be­sva­res gjen­nom et stort for­søk blant to hund­re tu­sen barn i fem­ten hund­re lands­byer i Ma­la­wi, Ni-

ger og Tan­za­nia. Fors­ker­ne trakk lodd mel­lom lands­by­ene slik at barn un­der fem år i halv­par­ten av lands­by­ene fikk en dose azi­tro­my­cin fem gan­ger med et halvt års mel­lom­rom. I de and­re lands­by­ene fikk bar­na et uvirk­somt mid­del (place­bo). Felt­ar­bei­de­re re­gist­rer­te alle barn og alle døds­fall blant barn i hvert hus i hver lands­by, men uten å vite om bar­na had­de fått virk­som medi­sin.

Re­sul­ta­tet kom i april og vak­te opp­sikt. Ett av fire døds­fall i førs­te halve leve­år ble fore­byg­get. I Ni­ger var­te ef­fek­ten hele førs­te leve­år. Den liv­red­den­de ef­fek­ten skyl­des tro­lig at be­hand­lin­gen for­hind­ret til­fel­ler av lunge­be­ten­nel­se, dia­ré­syk­dom og ma­la­ria, de hyp­pigs­te døds­år­sa­ke­ne blant barn i om­rå­det.

Re­sul­ta­tet kan ha stor be­tyd­ning for eks­tremt fat­ti­ge land, som Ni­ger med om lag én mil­lion nye barn hvert år. Hvert tjuen­de av dem, alt­så rundt 50.000 barn dør i førs­te leve­år. Hvis man lyk­kes med å gi alle sped­bar­na en dose azi­tro­my­cin i førs­te halv­år og en dose i and­re halv­år, kan tal­let re­du­se­res til 37.500; man red­der 12.500 barn. Hvis man kla­rer å be­hand­le 80 barn, red­der man ett liv.

Li­ke­vel er det man­ge le­ger, sa­er­lig i USA, som ad­va­rer mot å inn­føre et slikt til­tak i Ni­ger og and­re land. De pe­ker på den mo­rals­ke og medi­sins­ke ut­ford­rin­gen ved at ut­bredt anti­bio­tika­bruk kan føre til at fle­re bak­te­ri­er blir mot­stands­dyk­ti­ge mot anti­bio­ti­ka. Anti­bio­tika­re­sis­tens er ver­dens størs­te folke­helse­pro­blem, mes­ser de.

Det er så man må gni seg i øyne­ne. I USA tyg­ger man­ge barn og voks­ne anti­bio­ti­ka, og sa­er­lig azi­tro­my­cin, na­er­mest som hals­pas­til­ler ved en­hver li­ten for­kjø­lel­se. Det mes­te av bru­ken er helt unød­ven­dig. I Ni­ger er anti­bio­ti­ka knapt til­gjen­ge­lig selv ved al­vor­lig syk­dom.

Der­med er det ikke bare trak­om­ram­me­de pa­si­en­ter som mis­ter gang­sy­net, men også mo­ralsk opp­høy­ede, vest­li­ge le­ger som me­ner at liv­red­den­de anti­bio­ti­ka ikke skal bru­kes til å red­de liv, i alle fall ikke når dis­se liv­e­ne er afri­kans­ke sped­barn.

PRE­BEN AAVITSLAND Pre­ben Aavitsland er lege fra Kris­tian­sand, bo­satt i Terne­vig i Vågs­bygd. Han er nå kom­mune­over­lege i Aren­dal, pro­fes­sor i sam­funns­me­di­sin ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo og over­lege ved Folke­helse­in­sti­tut­tet, men skri­ver fre­dags­kom­men­ta­rer på egne veg­ne.

FOTO: WELLCOME-STIFTELSEN

Det er ikke bare trak­om­ram­me­de pa­si­en­ter som mis­ter gang­sy­net, men også mo­ralsk opp­høy­ede, vest­li­ge le­ger som me­ner at liv­red­den­de anti­bio­ti­ka ikke skal bru­kes til å red­de liv, i alle fall ikke når dis­se liv­e­ne er afri­kans­ke sped­barn, skri­ver Aavitsland.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.