Vik­tig ur­opp­fø­rel­se av Kap­stad-verk

Kom­po­nis­ten Egil Kap­stad etter­lot seg mye musikk. Uropp­fø­rel­sen av Emp­ty Stre­et med KSO den­ne uken, ty­der på at det kan bli fle­re mø­ter med vak­ker musikk av Kap­stad fram­over.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - EMIL OTTO SYVERTSEN

Kris­tian­sand Sym­foni­or­kes­ter: Sym­pho­ny in Jazz & Jazz in Sym­pho­ny Egil Kap­stad in me­mo­riam Di­ri­gent: Case Scag­lione So­list på kla­ver: Joseph Moog

●●For en­den av Cis­si Kleins gate i Trond­heim sit­ter en li­ten bronse­pike på en bronse­benk – til min­ne om tret­ten år unge Cis­si Klein, av jø­disk fa­mi­lie, som ble hen­tet på sko­len høs­ten 1942 av norsk po­li­ti, sendt til Oslo og vi­de­re til Aus­chwitz hvor hun døde året etter. Egil Kap­stad fikk en dag se den­ne skulp­tu­ren. Den gjor­de dypt inn­trykk. Emp­ty Stre­et ble tit­te­len på mu­sikk­styk­ket han skrev i 2009, in­spi­rert av og til min­ne om ikke bare Cis­si Klein, men alle de som ble ram­met av na­zis­mens ra­se­ri mot jø­de­ne.

Ver­ket fikk sin ur­opp­fø­rel­se i Kil­den tors­dag kveld. Det ble en ver­dig minne­stund også for kom­po­nis­ten som døde i fjor. I sitt spill had­de Kap­stad en fin­sle­pen tek­nikk og en ut­søkt sans for har­mo­nikk og klang, en ny­an­se­nes mes­ter. Det­te blir så ty­de­lig også i hans kom­po­si­sjo­ner. Emp­ty Stre­et lig­ger na­er opp til im­pre­sjo­nis­men i stil. Men nå og da bry­ter jazz-har­mo­nikk igjen­nom, små ryt­mis­ke rykk bry­ter over­fla­ten, ver­ket ma­ler uli­ke stem­nin­ger og lar lyt­te­ren fri til å tol­ke.

Hørt som et tone­dikt kan en leg­ge mye inn, dik­te med. Dis­so­nan­ser i blå­se­re kan va­ere kri­gens si­re­ner. Ro­li­ge be­ve­gel­ser kan va­ere ve­mod, sorg el­ler vel­be­fin­nen­de. Det uro­li­ge, hur­ti­ge midt­par­ti­et kan va­ere barns lek, el­ler angst. Trå­de­ne sam­les til slutt som en stil­le, re­sig­nert kon­klu­sjon på noe som like mye kan hø­res som en ute­luk­ken­de mu­si­kalsk vand­ring i et rikt uni­vers av to­ner og klang.

Kvel­dens so­list, unge Joseph Moog fra Tysk­land, im­po­ner­te både i Ra­vels kla­ver­kon­sert i Gdur og i Gers­hwins to verk etter pau­se: Va­ria­sjo­ner over I Got Rhythm og suit­en fra Por­gy and Bess: Cat­fish Row. Ra­vels første­sats er sterkt jazz­in­spi­rert. Andre­sat­sen der­imot er en type medi­ta­tiv musikk av bes­te mer­ke, det er nes­ten så en fris­tes til å bru­ke or­det opp­høy­et. Tredje­sat­sen er et fyr­ver­ke­ri av en fi­na­le, vill og eg­gen­de, så ty­de­lig skre­vet av sam­me mann som skap­te ufor­lig­ne­li­ge Bo­le­ro.

Gers­hwins ver­ker for or­kes­ter og kla­ver hø­rer vi, etter min me­ning, alt­for sjel­den. Det er fy­rig musikk, un­der­hol­den­de, mor­som, full av her­li­ge me­lo­di­er, og så må det va­ere sa­er­de­les ut­ford­ren­de både for pia­nist, or­kes­ter og di­ri­gent. Scag­lione, Moog og KSO løs­te det­te ut­mer­ket den­ne tors­dags­kvel­den. Vi kan gjer­ne ha mer av det­te.

FOTO: TORSTEIN ØEN

Ver­ket Emp­ty Stre­et av Egil Kap­stad (1940–2017) fikk sin ur­fram­fø­rel­se med KSO i Kil­den tors­dag kveld.

FOTO: ARTISTENS HJEMMESIDE

Di­ri­gent Case Scag­lione gjes­tet Kris­tian­sand og KSO for fjer­de gang den­ne uka.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.