INTERVJUET – Både tap og vinn for KRF

– Kristelig Folkepartis veivalg handler mer om å komme seg vekk fra Fremskrittspartiet, enn om hvilken retning de velger, mener valgforsker Bernt Aardal.

Hvor viktig er dette retningsvalget for KRF som parti?

– Noen framstiller det som om det handler om partiets liv eller død, og det får meg til reflektere litt. Krfs innflytelse i norsk politikk har aldri handlet om størrelse, men at det har vaert i sentrum og skiftet støtte til høyre eller venstre. KRF har utgjort et mindretall som har vaert viktig for å sikre flertall. De har så å si skiftet vekten fra høyre til venstre-foten fra sak til sak.

Hva risikerer partiet ved velge en ny retning?

– På kort sikt at velgere som føler seg mer hjemme på høyresiden, blir usikre, setter seg på gjerdet eller forlater partiet. Men går vi tilbake til valgene i 1997 og 2001, hadde de en god del velgere på venstresiden. På sikt kan de vinne tilbake noen av dem. Dermed har de ikke bare noe tape, men også noe å vinne, ved å gå mot venstre og Arbeiderpartiet.

Er det riktig at partiet risikerer mest i de områdene hvor det i dag står sterkest?

– Ja, og på mange måter er det paradoks for dem. Samtidig tror jeg man kan overvurdere betydningen av disse områdene. Ser vi på stemmetallene fra i fjor, kom en overvekt av velgerne – 56 prosent – fra Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Det betyr at over førti prosent kom fra andre deler av landet. Sånn sett er det et stort velgerpotensial andre steder enn i det tradisjonelle bibelbeltet. I tillegg har KRF større konkurranse fra partiet De kristne nettopp i dette beltet. Det er også en faktor å ta med.

Hva kan oppsiden vaere rent velgermessig ved å bytte side?

– Nettopp det at de kan appellere til velgere i en sentrum/venstre-retning. Det blir for upresist å lage en grovinndeling mellom borgerlig og sosialistisk. Her er det glidende overganger. I synet på økonomisk utjevning og solidaritet, er ikke Krf-ere konservative. Dermed blir en bastant høyre-venstre-deling misvisende.

Hva har de å vinne ved å verne om Solberg-regjeringen, og hva har de å tape?

– Det å stå utenfor regjeringen, men likevel støtte den, har gitt liten velgergevinst. Her ligger nok noe av bakgrunnen for å velge side nå. Hadde det prosjektet gått det bra, kunne de sagt at dette er den beste posisjonen. Så er det spørsmålet om hva de kunne vunnet ved å gå inn i en regjering, om det ville gitt større gjennomslag enn i dag. Det ser jo ikke ut til at Venstre har vunnet så mange velgere på det, tvert imot. Så det er uansett usikkerhet knyttet til det.

Hva har de å vinne og tape ved å støtte en Ap-regjering med Støre?

– Der er det også mange usikkerhetsmomenter. Vi vet ikke om de blir del av en regjering, eller vil fungere som støtteparti. Noen er veldig opptatt av om Erna blir kastet før jul, og om Jonas skal holde nyttårstale. Men de trenger en sak å kaste regjeringen på. I så fall vil KRF gå i forhandlinger med Ap og Sp. Egentlig er ikke dette et spørsmål om høyresiden eller venstresiden, siden det er Frp som skaper alle disse problemene. Hadde ikke Frp vaert i regjeringen ville situasjonen vaert en helt annen, og KRF hadde gjerne vaert med allerede fra 2013. Det som gjør dette vanskelig, er ikke partiet Høyre, som de fleste i KRF ser mer positivt på enn Ap, det er at de liker Frp like dårlig som SV. Det er derfor Hareide gir Solberg skylden, siden hun valgte Frp framfor KRF.

Før valget var KRF tydelige på at de støttet en Solberg-regjering, hva har skjedd siden da?

– Både det at de har mistet mange velgere, gjennom flere år. Men også at det har vaert mange harde episoder mellom KRF og Frp. De konfliktene har nok satt mer spor hos Hareide enn man har vaert klar over, og toppet seg i Listhaug-saken.

Hvorfor er Sørvestlandet partiets sterkeste landsdel?

– Av historiske årsaker. Det såkalte bibelbeltet langs kysten har vaert et viktig område for det lavkirkelige, lekmannsbevegelsen og frimenighetene. Både pietismen og organisasjonene har stått sterkt her, og vaert koblet til partiet. Tegner vi et norgeskart over Krf-oppslutningen fra etter krigen og til i dag, vil det se forbløffende likt ut. Kun i perioder hvor de har vaert store, som i -97, spredde de seg mer utover.

Er det riktig at grunnplanet til KRF er konservativt på Sørvestlandet, eller er det bare en myte?

– Holdningsmessig er de verdikonservative og på Høyre-siden. Økonomisk står de ofte naermere Ap, både i sosiale spørsmål og bistandsspørsmål.

Hvorfor oppleves dette som så opprørende for partiet?

– I et litt lengre perspektiv, er KRF et parti som har favnet bredt i økonomiske spørsmål, og inkludert både kroppsarbeidere og naeringsdrivende. De kristne verdiene og hjertesakene har forent dem. Noe av problemet for partiet i nyere tid, er at de har tapt hjertesakene om abort, partnerskap og ekteskapsloven. De har ikke hatt den saken som både har samlet dem internt og appellert utad, som kontantstøtten gjorde. Når de blir tvunget til å velge enten eller, blir det vanskelig, nettopp fordi de er delt med så skarpe standpunkt på hver side. Det hjelper heller ikke på at ledelsen også er splittet.

Tror du Knut Arild Hareide overlever som partileder om landsmøtet velger borgerlig?

– Jeg skal vaere forsiktig med å vaere for bastant, men må si at jeg tror det vil vaere vanskelig.