– Han forutså Kunstsilo-debatten
Kunstsilodebatten er provinsiell, og Gabriel Scotts stykke «Pukkelen» forutså den. Dette mener regissør Kristian Landmark.
– Gabriel Scott var en meget klok mann, og det var en opplevelse å lese stykket for første gang. Jeg vil påstå at Scott forutså Kunstsilodebatten mange år før, sier regissør Kristian Landmark.
24. oktober har Det dramatiske selskab premiere på «Pukkelen» av Gabriel Scott i Multisalen i Kilden. Faedrelandsvennen var til stede på en øving, og for den som har fulgt Kunstsilo-debatten det siste året virket mye kjent.
– Et kunstverk av denne rang kan fjerne det siste provinsielle preget vi så målrettet i byforskjønnelsesrådet har arbeidet for å bli kvitt, sier Johannes Echholdt i rollen som havnefogd.
Handlingen foregår i Kristiansand i 1925, og det er ikke vanskelig å se likheten med virkelighetens 2018 i samme by.
Scenariet er slik: Byforskjøn- nelsesrådet får brev om at byens rikeste mann testamenterer sin formue til hjembyen. Giveren er overtoller Gulliksen som de siste årene har bodd på en sydhavsøy med «humane skatteregler».
SKATTEPARADIS
Det er ikke vanskelig å trekke parallellen til Nicolai Tangen og hans forretningsdrift gjennom skatteparadiser.
– Vi setter opp stykket fordi det er en viktig del av Sørlandets kultur. Det er også satt opp før, nemlig i 2006 som urpremiere, sier teatersjef Nina Feste Bajraktarevic. Det var i 1949 Gabriel Scott ga ut denne komedien i tre akter.
I likhet med virkelighetens Nicolai Tangen har også overtoller Gulliksen i Scotts stykke en rekke klare betingelser knyttet til sin gave. Mens Tangen krever lokaler hvor kunsten skal stilles ut, krever teaterstykkets Gulliksen at pengene brukes til en statue av en saerlig fortjent medborger. Byforskjønnelsesrådets medlemmer kommer i sterk affekt når de blir kjent med de videre betingelsene, ikke minst når giveren truer med å gi gaven til Arendal hvis ikke disse etterkommes.
RESPEKTFULLT
– Det med Arendal er ikke med i originalen, vedgår Kristian Landmark humrende.
– Men essensen i stykket er den samme, og jeg har respektfullt skrevet om for å aktualisere stykket enda mer, sier Landmark.
I «Pukkelen» bestemmer komiteen seg for å bruke pengene på en staute av losen Rasmus Damm. Dessverre var Damm også pukkelrygget, og krangelen bryter ut for alvor når det blir spørsmål om hvorvidt pukkelen skal vaere med på statuen.
– Stykket viser hva som kan skje i en by der man ikke er vant til å diskutere kunst og kultur, og det gjelder nok også Kristiansand i dag. Kunstsilo-debatten slik vi har sett den har vaert svaert provinsiell. Jeg ble overrasket over hvor raskt den utartet, blant annet med sterke personangrep og i sosiale medier. På noen har det virket som det er et spørsmål om liv eller død. Debatten i teaterstykket er til sammenligning mer dannet. Jeg er slett ikke sikker på at Kunstsilo-debatten slik vi har sett den kunne foregått i en annen by, sier Landmark.
IKKE POLITISK KUNST
– Du er selv politiker i Rødt og motstander av Kunstsilo. Er det politisk kunst du her lager?
– Det er riktig at jeg er imot prosjektet fordi jeg mener at pengene burde vaert brukt til å finansiere virksomhet i stedet for signalbygg. Men «Pukkelen» er ikke propaganda til fordel for et bestemt syn. Dette er sørlandssatire som er en hjertesjanger for meg, og slik som Gabriel Scott var spesialist på. Den sier mye om måten vi gjør ting her på Sørlandet. Dessuten mener jeg at Kunstsilodebatten er en gavepakke til enhver dramatiker, og den må jo bare utnyttes, sier Kristian Landmark.