Forsker refser beslutningen:

– Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

I desember vedtok Stortinget at alle skoleelever fra 1. til 10. klasse skulle få én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og ble applaudert av fagmiljø og organisasjoner innen helse og idrett.

Når regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram i forrige uke, sto det tydelig at Kunnskapsdepartementet ønsker å unngå at vedtaket blir gjennomført.

– ET SVIK

– Jeg opplever dette som et svik ovenfor barna fra politikernes side. Det trengs ikke mer forskning for å fastslå at det er altfor mye inaktivitet i den norske skolen, og at dette går ut over barns skoleprestasjoner, fysiske og mentale helse.

Det sier Ole Petter Hjelle, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-norge og Høyskolen Kristiania, hvor han forsker på sammenhengen mellom fysisk aktivitet i skolen og barns fysiske og mentale helse.

Han reagerer sterkt på Kunnskapsdepartementet nå prøver å vri seg unna Stortingsvedtaket.

FOR KOSTBART

– I dag er det altfor mye stillesitting i skolen, og undervisningsmodellen går i stor grad ut på at små barn sitter og hører på at voksne snakker, sier Hjelle. Kunnskapsdepartementet argumenterer om at vedtaket er for dyrt.

De har regnet ut at en time fysisk aktivitet hver dag – på barnetrinnet – årlig vil koste over seks milliarder kroner.

– På bakgrunn at dette vil departementet ikke tilråde at det blir innført en ny, obligatorisk ordning i skolen med fysisk aktivitet, skriver de i sin fraråding.

Videre skriver departementet at de heller foreslår at satsing på frivillige tiltak og erfaringsdeling mellom skoler.

Hjelle mener derimot at regjeringen med dette ikke tar forskningen på alvor, og at de motarbeider det politiske vedtaket.

– Rent samfunnsøkonomisk er dette småpenger. En investering i barns psykiske og fysiske helse vil på sikt spare samfunnet for milliarder. I dag er inaktivitet blant voksne en av våre største utfordringer for folkehelsen, sier hjerneforskeren.

– Alt i alt står det relativt bra til med helsen til norske barn. Men det er skjaer i sjøen, og vi ser at aktivitetsnivået stuper desto eldre barna blir.

Han peker også på Stortingets mål om å utjevne sosiale helseforskjeller.

– Det er store gap mellom barn som vokser opp i hjem fra lavere sosioøkonomisk klasser, enn fra høyere sosioøkonomiske klasser. Et av de beste verktøyet for å utjevne dette, er å putte mer fysisk aktivitet inn i skolen, sier Hjelle.

Kunnskapsdepartementet argumenterer også med at de obligatoriske timene med fysisk aktivitet, vil gjøre skoledagen til barna lengre.

– Det er fullt mulig å legge inn mer lek og bevegelse i skolehverdagen uten å øke timetallet. Dette har skolene i Horten kommune gjort, som gjennom HOPP-PROsjektet får en time fysisk aktivitet inkorporert i den vanlige undervisningen, hver dag, sier Hjelle.

– SJOKKERENDE

Han viser til norsk-rebuser og matte-stafetter som eksempler