Hvordan har du det, egentlig?
Det spørsmålet fikk vi skeive sørlendinger tidligere i vår. Spørsmålet stikker dypere enn det mange legger i det. For hvordan har du det, egentlig?
Og sannheten er at det ikke alltid er like lett å svare på når det handler om å ta av masken, vaere aerlig og fortelle. Vi er selv begge homofile menn født i en maskulin kropp der vi opplever at vi hører hjemme. Vi to har svaert ulike historier. En av oss har på et tidspunkt ikke orket mer, en av oss er godt etablert, en av oss er mer til venstre i Arbeiderpartiet enn den andre. Til felles har vi at vi begge har makt. Makt til å fortelle om våre historier i et land hvor det å vaere homofil er lovlig. Men vi har også makt til å forandre andres historier gjennom holdninger, politiske vedtak og innflytelse.
Skeive, som er sekkebegrepet vi bruker for å generalisere en gruppe mennesker med utgangspunkt i deres seksuelle legning, kjønn, identitet og kroppstilhørighet, har for første gang fått kartlagt sine levekår, bredt over hele Agder, i en og samme rapport. Undersøkelsen med samme tittel som denne kronikken, skulle gi det nødvendige rommet for ulike mennesker til å fortelle sin historie om sitt liv og sin helse.
Før vi skriver videre er det viktig for oss å understreke at vi bruker begrepet skeive fordi det er enkelt å forholde seg til. Men vi legger også vekt på at forskjellighetene i det skeive miljøet er like store som blant heterofile. Vi er dem som tiltrekkes av mennesker og vi er dem som føler oss fanget i feil kropp. Som det finnes konservative heterofile, finnes det også konservative lesber. Vi er mangfoldige.
Rapporten som er lansert i etterkant av svarene er sterk kost. Tallene er triste, til tider overraskende, men også bekreftende. Tallene forteller oss at veldig mange lever svaert gode liv i Agders mange kommuner. Samtidig viser tallene at de som lever dårlige liv, lever svaert dårlige liv. Det er liksom ikke noe balanse i mellom. Det er et helvete og en himmel.
Skeive på Agder som sliter sier at det går på helsa løs. Enkelte kritikere vil nok hevde at slik er det hos alle og at det er mange i dag som sliter psykisk. Åpenheten vi omgir oss med er et motsvar. Det er greit å ha det vondt. Og det er greit å snakke om. Da er det ekstra merkbart at skeive skiller seg spesielt ut fra den heterofile «normal»-befolkningen fordi en langt større gruppe oppgir psykisk uhelse.
Og som at det burde vaere nok, har over en femtedel av de spurte i undersøkelsen gått til det skrittet at de har forsøkt å ta sitt eget liv. Ikke bare vurdert det, men faktisk prøvd det. Blant transpersoner har syv av ti hatt selvmordstanker. Det er dystert. Og selv om debatten om psykisk helse ofte virker oppblåst, mener vi at skeives aerlige svar motbeviser den påstanden.
Et annen viktig funn forskerne viser til er at skeive godtar mer diskriminering og mer trakassering enn andre, så lenge de får leve sine frie liv. Men er det slik det skal vaere – at friheten skal innebaere kommentarer, blikk og noen ganger også begrensninger? Filosofer vil nok påstå at total frihet ikke eksisterer, men likevel bør hverdagslig frihet hvor hvem du liker ikke begrense morgendagens planer og muligheter. Det er rart hvordan vi begge noen ganger vegrer oss fra å si hvem vi er, sånn egentlig. Og hvert fall hvordan vi har det.
Jeg vil bare ikke vaere til bry, så lenge jeg får lov til å vaere meg selv.
Det er en av mange kjente tanker unge og voksne skeive baerer på – både i og utenfor skapet. Men sånn skal det altså ikke vaere. Derfor sier vi ifra offentlig, vi bruker vår makt som folkevalgte til å sette dagsorden gjennom vår interpellasjon til fylkesordføreren. Vi gjør det for de mange som i dag ikke tørr eller har mulighet.
I vårt spørsmål til fylkesordføreren må han svare på om arbeidet med selvmordsforebygging skal prioriteres – ikke bare som en del av folkehelsa, men som en del av det verdige livet vi alle i Agder skal ha mulighet til å leve. Uavhengig av hvor glad vi har blitt i vår region med Gjerstad i øst, Flekkefjord i vest og Bykle i nord, forstår vi hvorfor mange må flytte bort for å finne seg selv. Vi er dårligst i landet på levekår for skeive. Palmenes deilige brus er bare for noen, og det er det vi må gjøre noe med.
Vi har laert myeav det å vaere åpne om hvem vi er. Og våre egne antagelser har blitt snudd opp ned etter at rapporten ble lagt frem. At bifile kvinner er blant de som er minst tilfreds med eget liv, etter transpersoner, var vi ikke klar over. Vi mangler enkelt sagt kunnskapen. Derfor trenger vi mer kompetanse og vi har bedt fylkesordføreren vurdere hvordan vi kan sikre våre egne laerere, men også fremtidens arbeidere rosa kompetanse. Kompetansen som skaper aksept. Aksepten vi trenger for å leve de gode livene på Sørlandet. De livene vi snakker om, men som ikke alle får oppleve.
Skeive på Agder som sliter sier at det går på helsa løs.