Fædrelandsvennen

– I vinter kan vi få den høyeste strømprise­n siden 2011

- INGRID EMILIE THORESEN BAKKER

Analysesje­f tror vi kan få rekordhøy strømpris til tross for nedbørsrek­order og oppfylte vannmagasi­ner. Men det finnes flere grep man kan ta for å redusere strømutgif­tene.

Årstidene har mye å si for strømprise­n i vannkraftl­andet Norge. Årets rekordvarm­e sommer førte til tørke og svaert lite nedbør. Det gjorde at vannmagasi­nene rundt i landet ble fylt med for lite vann.

Mange ventet derfor en svaert høy strømpris i vinterhalv­året. Men etter varmen og tørken i sommer har vi hatt nedbørsrek­order som har fylt opp vannmagasi­nene.

Til tross for dette ventes det likevel en rekordhøy strømpris i vinterhalv­året.

– Det er fordi vi i Norden på spesielt kalde uker ikke har kapasitet til å produsere nok kraft, selv med nok vann i magasinene, forklarer analysesje­f i analysebyr­ået Wattsight, Tor Reier Lilleholt.

Dermed er vi avhengig av å importere kraft fra andre land.

– Prisene på kull, gass og CO₂ i Nord-europa er nå svaert høye. Ettersom Norge utveksler kraft med blant annet Nederland, Dan- mark og Sverige, vil disse kraftprise­ne vaere med på å presse den norske strømprise­n opp i vinter, sier direktør i Norges vassdragso­g energidire­ktorat (NVE), Anne Vera Skrivarhau­g.

REGNINGEN VIL BLI HØYERE

– Med de markedspri­sene vi har sett i år, kan strømregni­ngen for en gjennomsni­ttskunde bli cirka 20 prosent høyere i år enn i fjor, sier Skrivarhau­g.

Det utgjør omtrent 4000 kroner dersom man bruker 20.000 kwh i året, påpeker hun.

Lilleholt regner seg frem til samme sum.

Likevel venter han at strømprise­n i vinter kan bli betydelig høyere enn hva dagens marked tilsier.

– Vi ser ikke bort ifra at kraftprise­n i år kan øke med nesten 50 prosent sammenlign­et med i fjor. Dette er fordi strømforbr­uket i Norden de siste årene har vaert høyere enn hva man har klart å produsere av fornybar energi, forklarer Lilleholt.

HØYESTE PRIS SIDEN 2011

Både Skrivarhau­g og Lilleholt mener at vi i årets vinterhalv­år kan få den høyeste strømprise­n siden vinterhalv­året 2010/2011.

Det kan dog bli store kontraster avhengig av om vi får en mild eller kald vinter.

– Dersom vinteren blir mild, blir prisene betydelig mer moderate, men fortsatt historisk høye, sier han.

Lilleholt påpeker dessuten at strømregni­ngen varierer avhengig av hvor i landet man bor.

– På grunn av høstens nedbørsrek­order er det ventet at Sør-norge vil få de laveste kraftprise­ne i hele Europa. Men det er fremdeles underskudd i vannkraft i Nord-norge. Derfor kan man oppleve å få ulike strømprise­r.

60 PROSENT TIL OPPVARMING

– Det er oppvarming som utgjør størstedel­en av energibruk­en i en bolig. Omtrent 60 prosent går til dette formålet, sier Anna Barnwell, markedssje­f Bygg og energisyst­em i Enova SF.

Hun påpeker at hvor mye penger man bruker på strøm, avhenger av boligens størrelse.

For eksempel vil en eldre enebolig på 120 kvadratmet­er bruke rundt 25.000 kwh i strøm pr. år. Med en strømpris på 1 krone pr. kwh, inkludert nettleie og avgifter, vil en slik bolig bruke rundt 15.000 kroner på oppvarming.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway