Den vanskelige miljøriktige planleggingen
I Fvn, torsdag 18.10, etterlyses miljøriktige løsninger i kommende Mosby og Kringsjå skoler.
Som ansvarlig arkitekt ønsker undertegnede å få fram at begge skolene er miljøvennlige byggverk, passivhusstandard – som i tillegg produserer fornybar energi fra både bergvarmepumper og solcelleanlegg. I begge skolene er baeresystemet i betong, mens både innerog yttervegger skal bygges med bindingsverk av tre.
Valgte konstruksjoner er i tråd med resultatene og konklusjonene i «Rapporten Energi och klimateffektiva byggsystem» (Kurkinen m.fl. 2015), som er den største, og så langt eneste uavhengige forskningen som er gjort på hvordan vi bygger mest miljøvennlig. Hvorfor er denne rapporten viktig?
Jo, fordi den bygger på studier hvor sentrale aktører fra både treindustrien, betongindustrien og den prefabrikerte betongindustrien alle har deltatt i en interaktiv prosess over tid, med fortløpende innspill til valg av konstruksjoner. Studien omhandler boligområdet Viva i Gøteborg, og er den eneste studien pr dags dato hvor konkurrerende materialfelt har deltatt med kompetanse, innspill og rådgivning inn mot et upartisk forskerteam, for å finne ut hvordan ulike materialer faktisk påvirker miljøet over tid. I studien ble kartlagt, via omfattende metodikk, hvordan energibruken og klimaet påvirkes ved valg av baeresystem – i henholdsvis betongelementer, i plassbygd betong og i massivtre, gitt sammenlignbare ytelseskrav.
«Resultatene i studien viser ingen signifikante forskjeller under en livslengde på 100 år, verken for klimaet eller for primaerenergi mellom betong- og trekonstruksjonene... miljøbelastningen for ulike konstruksjonstyper er analysert gjennom hele deres livssyklus... Resultatene viser at når man gjør aktive valg av påvirkningsbare faktorer så ser vi ingen signifikante forskjeller gjennom livssyklusen...»
Studien konkluderte med at prefabrikerte betongelementer i baeresystemet var mest hensiktsmessig å bruke i boligprosjektet. Forbilledlig er at konkurransen initierte forskning og innovasjon hos begge betongprodusentene underveis, bl.a. ble innslaget av sement betydelig redusert hos begge. Den ene aktøren lyktes til sist med å halvere klimapåvirkningen i forhold til standard betong.
Hvordan er det mulig at betong i miljøsammenheng her kunne utkonkurrere tre? Og hvorfor kan dette gjelde også for våre to skoler? En grunn er at massive tredekker her må suppleres med tilleggskonstruksjoner for å løse lydskillekrav, som gjør samlet konstruksjon kompleks og tung, med betydelig økt miljøavtrykk.
Et annet forhold er transportomkostningene ved bruk av massivtre, ettersom vi her hjemme ennå mangler tilstrekkelig produksjon. Vil vi bruke massivtre er dette sannsynlig: Traer vil hogges i det boreale trebeltet her i nord, selges til en østerriksk produsent som ivrig kjøper for halvparten av normalpris. Han bearbeider og sender ferdigproduktene nordover igjen. Hvor stort miljøavtrykk har denne reisen? Treindustrien hevder dette regnestykket fortsatt er gunstig, mens betongindutrien trekker dette i tvil. Legger vi til flere perspektiver, som at også Norge har ansvar for å demme opp for den globale avskogingen, bør vi kanskje tenke oss om en gang til før vi konkluderer? I vår usikre verden her og nå, er det mest relevant å se til den mest oppdaterte uavhengige forskningen vi finner pr dags dato, og legge den til grunn?
I byggeoppgavene må vi prioritere, og miljøregnskapet er ikke ferdig ved ferdigstillelse – bygningen har en lang videre livssyklus med kontinuerlige miljøomkostninger. Viva-rapporten understreker at vi må gjøre «aktive valg av påvirkningsbare faktorer». Hva betyr det? At vi kan vurdere tilgjengelige materialer i vårt naerområde, hvis disse synes vel så egnet? H er må nevnes at våre skoler kan bygges med huldekker i lavkarbonbetong produsert i Mandal, med herdetid på ett døgn, med sement fra Brevik. Er et aktivt valg at skolene skal ha store søylefrie arealer så innervegger kan flyttes uten unødige omkostninger, når behovet oppstår? Er et aktivt valg at bygningen skal vaere enkel å vedlikeholde? Kan vi forsvare bruk av det beste trevirket i trepanelen utvendig, når vi vet at furua alternativt kunne blitt stående i skogen og bundet Co2 ennå i flere hundre år?
Materialvalgene har ingen enkle svar, de er uløselig knyttet til en endeløs rekke av parametere med miljøomkostninger gjennom hele livssyklusen – det er miljøkonsekvensene i denne endeløse rekken vår vanskelige oppgave er å minimere. Nødvendigheten av forskning og innovasjon er et hovedanliggende i FNS siste klimarapport – det viktigste vi som planleggere, bestillere og politikere kan gjøre må vaere å ikke låse oss til forhastede konklusjoner, men snarere prøve å forstå kompleksiteten i utfordringene våre. A kkurat dette siste er ikke enkelt, slik vi naermest daglig eksponeres for omtale og presentasjoner av «miljøriktige» byggverk, som ukritisk foregir å vaere den endelige og sikre løsningen for byggebransjen.
Det viktigste vi som planleggere, bestillere og politikere kan gjøre må vaere å ikke låse oss til forhastede konklusjoner