Nå får forbruks-lånbankene smake sin egen medisin.

Rune Øidne Reinertsen, naeringslivsjournalist

Finanssektoren har en saeregen evne til å komme opp med skjemmende vorter. Søppelobligasjoner, strukturerte spareprodukter og amerikanske subprime-lån/hjemlig Terra-skandale er eksempler fra de senere år. Nå innhentes også forbrukslånbankene av virkeligheten; tirsdag falt aksjekursen i Bank Norwegian med 16 prosent. Rett nok var det noe ekstra ugreie borte i Finland, men hele bransjen ramler på børsen. Festen er over.

●●Det gråter ikke jeg for.

●●Ifølge en utmerket artikkel av Uia-professor Ellen Katrine Nyhus i nettutgaven av Store Norske Leksikon, utgjør forbrukslån – kredittkortgjeld medregnet – kun tre prosent av norske husholdningers samlede gjeldsbelastning. Men: De tre prosentene stod for 14 prosent av alle gjeldsrenter de samme husholdningene betalte i fjor.

●●Da snakker vi plutselig om store penger. Men så lenge én forbrukslånbank har unngått tunge tap fordi kunder med svak betalingsevne (eller -vilje) har klart å betale gjelden ved å ta opp et nytt lån i en annen forbrukslånbank, så har karusellen blitt drevet lystelig videre av ågerrenter på 15– 20 prosent.

Men nå strammes det inn. Delvis av markedet, delvis av Finanstilsynet.

●●Markedet først. Der ser vi at boligprisene, som har steget nesten uavbrutt siden 1992, viser tegn til å flate ut. Folks beroligende og konsumfremmende egenkapitalreserve, i form av ikke-belånt del av boligen, vokser ikke lenger automatisk. Parallelt viser renten gryende tegn til å reise seg fra sitt stabile sideleie. Ja, for første gang på mange år går det mot at lånekapital ikke lenger er gratis etter inflasjon og skatt. Huff og huff! Men som det heter i en blodfersk rapport fra Norges Bank: «De største sårbarhetene i det norske finansielle systemet er hushold- ningenes høye gjeld og høye eiendomspriser etter mange år med prisstigning.»

●●Ved inngangen til jappetiden, tidlig på 1980-tallet, hadde norske husholdninger gjeld som utgjorde litt mindre enn ett års disponibel inntekt. Nå har de 225 prosent – i snitt. Jeg skal love at bak det snittet befinner det seg temmelig mange som har temmelig mye mer.

●●At børsene er urolige for tida, inngår også i den markedsmessige siden av saken. Nervøsitet på børsene har lett for å smitte over i hele det finansielle systemet. Går det helt galt, slår det inn i folks jobb, bolig og forbruk også.

●●Så Finanstilsynet. Etter at en del innstramminger overfor forbrukslånbankene er blitt heller slapt etterlevd, har tilsynet nå et sett nye, strammere regler ute på høring. Råtips: De blir vedtatt. ●●I tillegg naermer vi oss praktisk innføring av det allerede vedtatte Gjeldsregisteret. Med det på plass blir det ikke mulig å fortie annen gjeld, når det skal søkes om mer.

●●Noen mennesker hadde ikke klart å skaffe seg helt tiltrengte midler uten å gå til en forbrukslånbank som ikke krever pantesikkerhet. Prisen de må betale, er altså 15–20 prosent.

●●Dem synes jeg synd på.

●●Andre vil bare ha det litt ekstra moro, kanskje med årets tredje sydentur, kanskje med et påbygg på hytta som de egentlig ikke burde ta seg råd til.

Forhåpentligvis klarer de å betjene forbrukslån- eller kredittkortgjelden.

●●Men forbrukslånbankenes hurra-periode er over. Og godt er det.