KRF bør ikke gå inn i skapet

Hvis delegatene på Krfs landsmøte ikke tør stemme åpent, burde de ikke vaert delegater i en så viktig sak.

Stemningen i KRF er nå så fortettet at det har gått politikk i de aller fleste spørsmål. Også de spørsmålene som det vanligvis ikke skal ligge politikk i. Hensikten med prosedyrer for et møte er å sikre at politikken vedtas på en måte som gjør at det ikke kan stilles spørsmål ved beslutningsmåten i ettertid. Men KRF har nå rotet seg opp i en situasjon hvor prosedyrene kan avgjøre utfallet av avstemningen, og dermed regjeringsspørsmålet.

●●Spørsmålene er flere. Ett av dem er om det bør vaere skriftlig stemmegivning på landsmøtet, eller om den skal foregå ved at delegatene viser stemmeseddelen sin. Den første varianten innebaerer hemmelig avstemning fordi ingen andre da vet hva den enkelte har stemt. Den andre skjer i full åpenhet.

●●Krfs ledelse har i utgangspunktet gått inn for skriftlig avstemning. Men ettersom prosessen har gått fram, framstår det som lite gjennomtenkt. Eller kanskje for godt gjennomtenkt – hvis hensikten er å påvirke resultatet.

●●De som nå argumenterer for skriftlig avstemning, er i praksis Knut Arild Hareides støttespillere. De mener det da vil vaere lettere for delegater å ombestemme seg. Og at de må ha lov til det. Lederen i Oslo KRF, Espen Hasle, sa tidligere i uka til VG at «det er en fryktkultur i KRF. Den kan gjøre at folk er redde for å stå for det de mener».

●●Det er et oppsiktsvekkende utsagn. Hvis det er riktig, stikker problemene i KRF langt dypere enn mange hadde trodd. Samtidig virker det absolutt ikke som om de fylkesårsmøtene som har vaert avholdt, har vaert preget av frykt. Tvert imot har Krf-ere landet rundt frimodig og i sterke ordelag kjempet for sine syn.

●●Nettopp det er også en viktig grunn til at selve landsmøtet bør stemme på en åpen måte. Prosessen hittil har vaert pip åpen. Ordskiftet har skjedd i åpent lende. Og, ikke minst: Delegatene har blitt valgt i full åpenhet.

●●Dette siste har vaert hovedpoenget på fylkesårsmøtene. Og ledelsen selv har i klare ordelag oppfordret fylkesårsmøtene til å sende representative delegasjoner til landsmøtet, for å sikre at alle syn blir representert. Bortsett fra Rogaland har de da også fått gjennomslag for dette.

●●Men det har også – naturlig nok – ført til at den enkelte delegat har måttet fortelle hvor hun eller han står i regjeringsspørsmålet. Og de delegatene som støtter Grøvans fortsatte opposisjonslinje, har måttet svare på om de i neste omgang vil stemme rødt eller blått. I Agder fikk dette svaert konkrete utslag. To av de fem delegatene som støtter Grøvans linje, ble vraket av fylkesårsmøtet fordi de ville stemme på rødt i neste runde.

●●Én sak er hvis delegater endrer mening etter at de er valgt. En helt annen sak er hvis de ikke tør stå for det og forklare hvorfor. Det vil kle både den enkelte delegat, KRF som helhet og demokratiet generelt svaert dårlig.

●●Krfs ledelse fortjener honnør for prosessen hittil. Det har vaert en oppvisning i demokrati når Krfs mest sentrale politikere har reist landet rundt og kjempet for sine synspunkter, etterfulgt av avstemninger. Knapt i noe annet parti kunne man forestilt seg noe liknende i et så viktig spørsmål.

●●Å avslutte en så åpen prosess med en lukket avgjørelse, kan bidra til det partiledelsen frykter mest av alt: Enda mer splittelse.