Jehovas vitners hemmelige lederhåndbok
I Jehovas vitners hemmelige lederhåndbok handler det meste om hva som skal føre til eksklusjon og hvordan ekskluderte skal behandles. – At en slik bok holdes hemmelig, er helt uvanlig, sier professor Helje Kringlebotn Sødal.
De 130 sidene i lederhåndboka går nøye gjennom hvordan lederne skal håndtere medlemmenes ulike utfordringer.
Medlemmer i Jehovas vitner må bryte kontakten med familiemedlemmer som er utstøtt fra menigheten. I flere artikler skriver vi om hvordan det oppleves å ta valget om å gå eller bli vaerende i menigheten.
Menigheten skal holdes ren, og lederne – de som kalles «eldste» – har ansvaret, ifølge lederhåndboka som de eldste over hele verden mottar. De er bare menn, og boka skal veilede dem. Verken medlemmene eller andre får lese den hemmelige boka, men Faedrelandsvennen har fått tilgang til innholdet.
Nesten 80 av de 130 boksidene beskriver veien fra de første tegn på «åndelig svakhet», via synder som skal behandles i interne domsutvalg – og fram til «kjaerlig
tukt» og «oppriktig anger» – eller eksklusjon.
I møtene i domsutvalget skal de eldste forsøke «å få den anklagede
til å falle til ro,» står det i boka. De rådes for eksempel til å lese fra Ordspråkene 28:11 i Bibelen: «Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet.»
LIDENSKAPELIG KJAELING
Ikke alle «overtredelser» havner i domsutvalget – og lederhåndboka tydeliggjør grensene. Det er for eksempel ikke opplagt at lederne må nedsette domsutvalg
hvis ugifte gir «seg av med intens, lidenskapelig kjaeling eller kjaertegner bryster». De skriver: «Hvis slike handlinger har forekommet noen få ganger, kan det vaere snakk om mindre urenhet (…) I så fall kan det vaere tilstrekkelig at to eldste gir veiledning (…) Hvis slike handlinger derimot har forekommet mange ganger og er blitt stadig mer alvorlige og hyppige (…) er det nødvendig å nedsette et domsutvalg».
Det er imidlertid en forutsetning for all behandling i domsutvalg at overtredelsene er innrømmet og «bekjent» eller at det finnes «to eller tre øyenvitner».
SELVMORD OG FORTVILELSE
Et domsutvalg kan innkalle medlemmer etter selvmordsforsøk. Men «i de fleste tilfeller vil det ikke vaere nødvendig…», skriver Jehovas vitner. De forklarer at «selvmordsforsøk kan vaere en følge av dyp fortvilelse…».
RØYKING FOR SEG SELV
«Bruk av tobakk» kan kvalifisere for innkalling til et domsutvalg. Også her er hyppigheten avgjørende. «Hvis en kristen har røkt noen få sigaretter mens han har vaert for seg selv,» kan det vaere «tilstrekkelig at én eller to eldste gir veiledning». Og «koordinatoren for eldsterådet bør bli informert».
STØTENDE MØKK
Hygiene er vesentlig, så «ekstrem fysisk urenhet» kan føre til eksklusjon. Men før «den anklagede» blir utstøtt, må de eldste vaere sikre «på at urenheten er utpreget og støtende, slik at den bringer vanaere over Jehovas navn og hans folk i lokalbefolkningen».
TO FORMANINGER – Så STOPP
Hvis et medlem offentlig gir uttrykk for noe «som er i strid med» de laeresetninger Jehovas vitner står for, får vedkommende to sjanser. Men «hvis han ikke retter seg etter en første og andre formaning» regnes dette som «frafall fra den sanne tro», og da er et domsutvalg klar til å dømme. På samme måte er det uakseptabelt frafall å delta i «interreligiøs
virksomhet» – som for eksempel å synge eller be i andre menigheter enn Jehovas vitner, eller «feire høytider som har tilknytning til falsk religion», som for eksempel julefeiring. For med «falsk religion» menes alle andre religioner eller kristne trossamfunn.
ULIKE OPPGAVER
Professor Helje Kringlebotn Sødal har forsket på Jehovas vitner.
– Oj, har dere fått tak i lederhåndboka. Den har ikke jeg, sier Sødal, som arbeider ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.
– Hvor vanlig er det at religiøse ledere har en slik lederhåndbok som er ukjent for medlemmene?
– At en slik bok holdes hemmelig, er helt uvanlig. Andre trossamfunn av en viss størrelse etterstreber i vår tid åpenhet og gjennomsiktighet, og mener det er viktig at medlemmer vet hvilke prinsipper de arbeider etter.
– Kan du tenke deg hvorfor Jehovas vitner velger å hemmeligholde lederhåndboka?
– Jehovas vitner laerer at medlemmene har ulike oppgaver. Gud – eller Jehova – gir ledere en spesiell forståelse og innsikt som ordinaere medlemmer ikke nødvendigvis har. Dermed kan forklaringen vaere at medlemmer – som ikke har fått samme innsikt fra Jehova som lederne – risikerer å misforstå boka hvis de fikk lese den.
– Boka er svaert detaljert når den beskriver hva som er rett og hva som er galt. Hva tror du årsaken er?
– Dette er egentlig typisk for Jehovas vitner. Både når de beskri- ver sin egen teologi og sin egen etikk, er de alltid svaert nøyaktige. Dermed blir de – i motsetning til hvordan mange andre trossamfunn har utviklet seg, veldig detaljerte når de beskriver hva som er synd og hva som ikke er det.
HJEMME HOS SEKRETAEREN
Over drøyt to sider gjennomgår eldstehåndboka i hvilke tilfeller
det er uakseptabelt «at den anklagede har oppholdt seg hele natten i den samme boligen som en person av det annet kjønn eller i den samme boligen som en man vet er homofil». Boka gir flere eksempler på dette:
«En gift bror tilbringer uforholdsmessig mye tid sammen
med sin kvinnelige sekretaer etter arbeidstid». Når mannen sier
han skal på forretningsreise, «følger hans mistenksomme kone og en slektning etter ham til sekretaerens bolig». Der ser de at «sekretaeren inviterer ham inn klokken ti om kvelden, og de fortsetter å holde utkikk hele natten til han forlater boligen klokken sju om morgenen», da er det «grunnlag for å nedsette domsutvalg», slår lederhåndboka fast, uavhengig av om mannen tilstår «ekteskapsbrudd».
Men den hemmelige boka foreskriver at «de eldste må vise god dømmekraft» i slike saker, og gir eksempler på noe som er tillatt:
«Etter at en bror har vaert tilstede i et selskap hjemme hos en enslig søster», kommer han for sent til
siste tog hjem. «Han går tilbake til søsterens hjem, men da han kommer dit, har de andre dratt, og det er temmelig sent. Søsteren lar ham sove i stuen, mens hun selv sover på soverommet sitt.»
VEKT, FRÅTSING OG RUS
Fråtsing kan havne i et domsutvalg med trussel om utestengelse, men «fråtsing dreier seg ikke om hvor mye en person veier, men om hans forhold til mat,» står det.
Et enkelt tilfelle av «beruselse» kan vaere nok til å bli innkalt til et domsutvalg, men da må det bli «allment kjent». Hvis beruselsen derimot skjer i hjemmet, «uten at det er blitt allment kjent eller har foruroliget andre, kan det vaere tilstrekkelig at den eldste gir klar veiledning».
DRAP OG EGNE FAKTA
Dersom et medlem dreper et annet menneske, må «de eldste sette seg inn i det som har skjedd, og om nødvendig nedsette et domsutvalg for å behandle saken». Jehovas vitner godtar ikke nødvendigvis hva statenes rettsvesen kommer fram til, så i drapssaker foreskriver lederhåndboka at menighetens domsutvalg «må basere sin avgjørelse på sikre fakta, ikke bare på en avgjørelse som de verdslige myndigheter kan ha truffet.»
Og «hvis en kristen erkjenner seg skyldig i en rettssak som ledd i en avtale med påtalemyndigheten (…) for at han ikke skal risikere å få en strengere straff, vil dette vanligvis ikke i seg selv bli betraktet som en innrømmelse av skyld i menighetssammenheng.»
JEHOVAS ÅND I MENIGHETEN
«Skamløs oppførsel, usømmelig snakk» og «unødvendig samvaer med ekskluderte personer» – Jehovas vitners lederhåndbok lister opp 36 kategorier over alvorlige
overtredelser. Og «de eldste må reagere raskt når noen har gjort noe alvorlig galt, slik at de kan beskytte menigheten og hjelpe overtrederen. Hvis de forsømmer å ta hånd om slike saker, kan det føre til at Jehovas hellige ånd ikke lenger virker fritt i menigheten.»
OPPRIKTIG ANGER
Det går i noen tilfeller an å behol-
de medlemskapet i Jehovas vitner selv om domsutvalget i første omgang finner deg skyldig,
men da må du vise anger, «oppriktig anger». Og utvalget «skal se etter gjerninger som tydelig vitner om anger,» og «graden av anger (…) bør naturlig nok stå i forhold til graden av avvik,» står det. Det er opp til domsutvalget å bedømme om den anklagede angrer slik han skal, og håndboka minner de eldste om at «jo flere ganger en person gjentar en alvorlig synd, desto rimeligere er det å trekke den slutning at han er lik onde mennesker…».
DØMT TIL TAUSHET
Enkelte blir bare dømt til «noen
restriksjoner», så som at den dømte ikke får si noe når han deltar på menighetsmøter, men uten oppriktig og riktig anger, er det ingen vei utenom eksklusjon.
å BRYTE MED FAMILIEN
Selv om det blir slått fast at medlemmer ikke har «noe åndelig eller sosialt fellesskap med ekskluderte» eller utmeldte personer, framgår det av eldstehåndboka at ikke alle klarer å støte sine naermeste fra seg – slik de skal. Da beskriver boka hvordan lederne skal hjelpe vitnene til å bryte med ekskluderte familiemedlemmer, og de kan for eksempel vise til Mosebøkenes fortellinger om hvordan foreldre skulle opptre «hvis en sønn var ødsel og drikkfeldig (…). Hvis han ikke angret, skulle de vaere med å eksekvere den rettferdige dødsdommen.»
SITTE STILLE I BILEN
Det hender at ekskluderte eller utmeldte ønsker seg tilbake til menigheten. Da er eldsteboka detaljert når den beskriver hvordan lederne skal opptre. Hvis den angrende for eksempel ønsker å komme på et menighetsmøte, men mangler bil og penger til bussen, «kan de eldste vurdere om de skal gi vedkommende»
skyss. Men «slik hjelp vil bli betraktet som noe som tilsvarer offentlig transport, så man vil ikke innlede (…) en samtale med den personen som er ekskludert eller har trukket seg.» For veien tilbake til menigheten er ikke kort – den går gjennom «åndelige framskritt» og oppriktig anger. «La det gå lang tid,» foreskriver lederhåndboka, for «hvis en (…) person blir gjenopptatt etter kort tid, kan andre driste seg til å begå alvorlige synder fordi de regner med at det vil bli gitt lite eller ingen tukt.»
KOMMENTERER IKKE
Når vi har spurt lokale ledere i Jehovas vitner om de vil kommentere denne saken, har de vist videre til trossamfunnets talsperson i Norge, Tom Frisvold. Frisvold har imidlertid ikke ønsket å gi kommentarer til denne saken.