Bergsmarks metode

Stein Bergsmark legger i Faedrelandsvennen den 3. oktober frem noen poenger han mener taler mot at klimaet endres.

●●Argumentene hans avslører en subjektiv omgang med tall.

Tidligere har Bergsmark argumentert at global temperatur ikke viste noen stigende trend fra 1998 til 2015. Det har for såvidt vaert riktig det, men uten relevans i klimadebatten siden han startet trendberegningen i det, til da, varmeste året siden minst 1880.

Men så ble det i 2016 på nytt målt det varmeste året på kloden siden målingene startet, og Bergsmark kunne ikke lenger bruke dette argumentet. Metoden hans blir da å ganske enkelt se bort fra 2016 i sine trendberegninger. Jeg siterer ham: «Atmosfaeretemperaturen har holdt seg på et stabilt nivå helt fra 1998 til i dag, om vi ser bort fra en markert temperaturtopp i 2016.» Men når han skal vise frem en fallende trend, da passer det bedre med budskapet hans å inkludere 2016. Jeg siterer: «Men fra temperaturtoppen i 2016 til i dag har temperaturen sunket 0,5 grader, og det er verdt å merke seg, siden temperaturen de siste 100 år har steget med bare én grad.» Det Bergsmark unnlater å fortelle her er at 2017 var det nest varmeste året globalt siden 1880, og at 2018 ligger an til å bli fjerde varmest, kun slått av 2015, 2016 og 2017.

I tillegg blander han sammen gjennomsnittstrender over tid med variasjon fra et år til neste. Dette illustrerer en manglende forståelse av forholdet mellom kortsiktige, tilfeldige variasjoner og langsiktige gjennomsnittstrender, på lik linje med (jeg siterer) «Breiteig kan ikke spå om vaeret i høst, da det er vanskelig å spå så langt fram.» Her kan jeg opplyse om at klimamodellering og vaervarsling tilhører vidt forskjellige vitenskapelige metoder, og at det å spå er overlatt til et annet yrke.

En mann som ikke forstår (eller vil forstå?) forskjell på vaer og klima burde gjøre en etisk vurdering på om han burde fortsette å spre sitt fastlåste budskap om at et naer samlet vitenskapelig miljø tar feil. TARJEI BREITEIG, meteorolog