Hvem skal vi stole på i klimaspørsmål?

I Faedrelandsvennen den 2. november stiller Bernt Blindheim dette spørsmålet til meg og andre som er skeptiske til påstanden om det menneskeskapt klima.

●●Han kommer også med påstanden om at det «i forskerkretser er det nå i praksis konsensus om at vi påvirker klimaet». Men dette er en veldig unyansert påstand.

Svaert mange mener at vi nok påvirker klimaet, men bare i liten grad, og at det alt vesentlig er naturlige årsaker utenfor vår kontroll som styrer klimaet. Det kan vi se på at i de virkelig store og folkerike land gjør de ingen forsøk på å redusere sine utslipp av klimagasser. Kina og India har skrevet under på Paris-avtalen, men fortsetter likevel med sine store investeringer i nye kullkraftverk. Det må vel bety at de ikke tror på påstanden om den katastrofale menneskeskapte globale oppvarmingen.

I USA har over 30.000 forskere innen fysikk og kjemi, hvorav 9000 har en doktorgrad, skrevet under på en petisjonen der det protesteres mot alarmbudskapet til FNS klimapanel. De sier at det finnes ingen bevis på at menneskelige utslipp vil forårsake en naer forestående og katastrofal oppvarming av jordas atmosfaere.

Konsensus er ikke noe vitenskapelig bevis. Det er mange eksempler opp gjennom historien der konsensus har vaert feil. Et eksempel på det var forestillingen om jorda som universets sentrum, og de som våget å si noe annet kunne bli utsatt for de verste represalier. Gro Harlem Brundtland sa en gang at det er umoralsk å tvile. Men i vitenskap er det motsatt. Det er de som har tvilt på de etablerte sannheter som har brakt oss videre.

2-graders-målet som nå er redusert til 1,5 grader, er et politisk valgt tall. Det baserer seg på matematiske modeller som gir CO2 hovedskylden for den globale oppvarmingen. Men disse modellene tar feil. De siste 18-19 årene har spriket mellom modellenes fremskrivninger og de målte og virkelige temperaturene blitt større og større. Det er en kjensgjerning at det ikke har blitt den temperaturstigningen som modellene har spådd.

Blindheim skriver til slutt: «I fagkretser er diskusjonen flyttet vekk fra om vår aktivitet er en del av årsaken og over til hva vi kan gjøre for å dempe temperaturstigningen.» Jeg spør da hvilken temperaturstigning? Hvorfor skal vi bruke store menneskelige og økonomiske resurser på et problem som ikke eksisterer? ANDREAS HANSEN Vennesla