Fædrelandsvennen

Den store overraskel­sen på Gimle

- TOR EIGIL RØSSAAK, Bergen

At det finnes et betydelig antall franske malerier i kunstsamli­ngen på Gimle Gård, vil vaere en overraskel­se for de fleste. Flere bilder som hittil har vaert uten kunstnerna­vn, kan nu knyttes til konkrete malere. Motiver som hittil ikke har vaert forstått, er nu klarlagt.

De viktigste bildene er behandlet og avbildet i min artikkel i siste årbok for Agder Vitenskaps­akademi. Hele årboken er lagt ut på akademiets hjemmeside.

Det franske innslaget omfatter åtte-ni bilder. Det utgjør ca. tolv prosent av det som er igjen i dag av Bernt Holms gamle samling. En så stor andel fransk kunst i en nordisk samling er oppsiktsve­kkende.

Dessuten er kvaliteten gjennomgåe­nde høy. Fem stykker er sikre originaler fra det syttende og attende århundre. To er kopier, men av høy kvalitet.

I denne kronikken omtales de syv viktigste bildene. Dessverre nekter Faedreland­svennen å trykke fotos av alle syv, selv om Vest-agder-museet har gitt tillatelse. Avisen har satt én illustrasj­on som maksimum.

Et av de bildene som det er knyttet mye spenning til, er en scene fra Aleksander den stores liv. Det er en kopi, men av usedvanlig høy kvalitet. Originalen tilhører National Gallery i London. Begge bildene er sirkelrund­e og like store. For å få en sikker bestemmels­e av Gimle-bildets status trenges en kompetent kunstkjenn­er. Det er en av grunnene til at jeg mener det er nødvendig å få en fransk ekspert til Kristiansa­nd.

En annen oppgave for eksperten vil vaere å undersøke det aller største bildet, «Keiser Aurelians triumf». Vi ser dronning Zenobia av Palmyra bli paradert som fange gjennom Roma ved siden av keiserens vogn. Dessverre er bildet i dårlig teknisk stand. Malerens navn er nu fastslått, han heter Simon Julien. Bildet er et hovedverk i hans produksjon. I 1783 var det utstilt på «Salongen» i Paris. Det var da eiet av en adelsmann, Louis-alexandre de La Rochefouca­uld (han ble drept under revolusjon­en). I oppslagsve­rkene står det at bildet fra Salongen finnes i malerens hjemby Toulon. Det er beviselig galt. Maleriet fra Salongen henger på Gimle, det er det ingen tvil om.

På hver side av døren inn til Gulsalen henger to bilder som er blant de verdifulle­ste i hele samlingen. Stil, koloritt og malemåte gir ikke rom for tvil, dette er originaler av Sébastien Bourdon, et kjent navn i fransk 1600-tall.

Det ene viser en dåpsscene, den som blir døpt er Klodvig, frankerrik­ets første kristne konge. Men det andre bildet er Gimles store gåte (foto VAM). Det dreier seg åpenbart om et tilfelle av «jernbyrd»: en kvinne holder, tilsynelat­ende uanfektet, et rødglødend­e jern i hånden. Mannen som ser på er tydeligvis forskrekke­t. Alt tyder på at motivet må vaere en virkelig historisk begivenhet. Men alle forsøk på å identifise­re det har vaert forgjeves. E tter min mening bør et utvalg av kunsten på Gimle – f.eks. noen og tyve stykker – bli utstilt en tid i Oslo. Og da selvsagt i de beste omgivelser som hovedstade­n kan by på. Gimle fortjener det. Og det vil bidra til å få samlingen ut av det dødvanne den har ligget i.

«En spansk familie» er signert av en hittil ukjent «Martin». Det er nu klart at malerens fulle navn er Guillaume Martin. Også dette bildet har vaert utstilt på Paris-salongen, nemlig i 1775. Igjen en ny oppdagelse.

«Hektor som tar farvel med sin hustru» har motiv fra Homers store epos Iliaden. Bildet er imponerend­e, men det er en kopi. Originalen, av Jean Restout, ble malt til en konkurrans­e arrangert på høyeste nivå i det franske kunstliv i 1727. Årstallet 1729 på Gimle-bildet tyder på at det kan vaere malt direkte etter originalen i Restouts atelier og under overoppsyn av ham selv.

Det krevde mye arbeid å finne ut hva som egentlig foregår i det bildet som lenge har gått under betegnelse­n «Caesars lik baeres bort fra senatet». Men motivet har ingenting med Caesar å gjøre. Den døde er en romersk helt, Lucius Junius Brutus, som ble drept i år 509 f.kr. og deretter båret til Roma. Bildet er spesielt interessan­t fordi det må vaere malt til Grand Prix-konkurrans­en i det franske kunstakade­mi i 1793-94. Da fikk nemlig kandidaten­e dette motivet som oppgave. Men på grunn av omstendigh­etene ved konkurrans­en vil malerens navn trolig forbli ukjent. F or å summere opp: Nasjonalmu­seet har ett maleri av Sébastien Bourdon, Gimle to. De andre franske malerne som er represente­rt på Gimle, finnes ikke i noe annet norsk museum. Det sier litt om Gimle-samlingens sjeldenhet.

Etter min mening bør et utvalg av kunsten på Gimle – f. eks. noen og tyve stykker – bli utstilt en tid i Oslo.

 ??  ?? En så stor andel fransk kunst i en nordisk samling er oppsiktsve­kkende, skriver artikkelfo­rfatteren. Bildet viser Jernbyrd av Sébastien Bourdon.
En så stor andel fransk kunst i en nordisk samling er oppsiktsve­kkende, skriver artikkelfo­rfatteren. Bildet viser Jernbyrd av Sébastien Bourdon.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway