Den store overraskelsen på Gimle
At det finnes et betydelig antall franske malerier i kunstsamlingen på Gimle Gård, vil vaere en overraskelse for de fleste. Flere bilder som hittil har vaert uten kunstnernavn, kan nu knyttes til konkrete malere. Motiver som hittil ikke har vaert forstått, er nu klarlagt.
De viktigste bildene er behandlet og avbildet i min artikkel i siste årbok for Agder Vitenskapsakademi. Hele årboken er lagt ut på akademiets hjemmeside.
Det franske innslaget omfatter åtte-ni bilder. Det utgjør ca. tolv prosent av det som er igjen i dag av Bernt Holms gamle samling. En så stor andel fransk kunst i en nordisk samling er oppsiktsvekkende.
Dessuten er kvaliteten gjennomgående høy. Fem stykker er sikre originaler fra det syttende og attende århundre. To er kopier, men av høy kvalitet.
I denne kronikken omtales de syv viktigste bildene. Dessverre nekter Faedrelandsvennen å trykke fotos av alle syv, selv om Vest-agder-museet har gitt tillatelse. Avisen har satt én illustrasjon som maksimum.
Et av de bildene som det er knyttet mye spenning til, er en scene fra Aleksander den stores liv. Det er en kopi, men av usedvanlig høy kvalitet. Originalen tilhører National Gallery i London. Begge bildene er sirkelrunde og like store. For å få en sikker bestemmelse av Gimle-bildets status trenges en kompetent kunstkjenner. Det er en av grunnene til at jeg mener det er nødvendig å få en fransk ekspert til Kristiansand.
En annen oppgave for eksperten vil vaere å undersøke det aller største bildet, «Keiser Aurelians triumf». Vi ser dronning Zenobia av Palmyra bli paradert som fange gjennom Roma ved siden av keiserens vogn. Dessverre er bildet i dårlig teknisk stand. Malerens navn er nu fastslått, han heter Simon Julien. Bildet er et hovedverk i hans produksjon. I 1783 var det utstilt på «Salongen» i Paris. Det var da eiet av en adelsmann, Louis-alexandre de La Rochefoucauld (han ble drept under revolusjonen). I oppslagsverkene står det at bildet fra Salongen finnes i malerens hjemby Toulon. Det er beviselig galt. Maleriet fra Salongen henger på Gimle, det er det ingen tvil om.
På hver side av døren inn til Gulsalen henger to bilder som er blant de verdifulleste i hele samlingen. Stil, koloritt og malemåte gir ikke rom for tvil, dette er originaler av Sébastien Bourdon, et kjent navn i fransk 1600-tall.
Det ene viser en dåpsscene, den som blir døpt er Klodvig, frankerrikets første kristne konge. Men det andre bildet er Gimles store gåte (foto VAM). Det dreier seg åpenbart om et tilfelle av «jernbyrd»: en kvinne holder, tilsynelatende uanfektet, et rødglødende jern i hånden. Mannen som ser på er tydeligvis forskrekket. Alt tyder på at motivet må vaere en virkelig historisk begivenhet. Men alle forsøk på å identifisere det har vaert forgjeves. E tter min mening bør et utvalg av kunsten på Gimle – f.eks. noen og tyve stykker – bli utstilt en tid i Oslo. Og da selvsagt i de beste omgivelser som hovedstaden kan by på. Gimle fortjener det. Og det vil bidra til å få samlingen ut av det dødvanne den har ligget i.
«En spansk familie» er signert av en hittil ukjent «Martin». Det er nu klart at malerens fulle navn er Guillaume Martin. Også dette bildet har vaert utstilt på Paris-salongen, nemlig i 1775. Igjen en ny oppdagelse.
«Hektor som tar farvel med sin hustru» har motiv fra Homers store epos Iliaden. Bildet er imponerende, men det er en kopi. Originalen, av Jean Restout, ble malt til en konkurranse arrangert på høyeste nivå i det franske kunstliv i 1727. Årstallet 1729 på Gimle-bildet tyder på at det kan vaere malt direkte etter originalen i Restouts atelier og under overoppsyn av ham selv.
Det krevde mye arbeid å finne ut hva som egentlig foregår i det bildet som lenge har gått under betegnelsen «Caesars lik baeres bort fra senatet». Men motivet har ingenting med Caesar å gjøre. Den døde er en romersk helt, Lucius Junius Brutus, som ble drept i år 509 f.kr. og deretter båret til Roma. Bildet er spesielt interessant fordi det må vaere malt til Grand Prix-konkurransen i det franske kunstakademi i 1793-94. Da fikk nemlig kandidatene dette motivet som oppgave. Men på grunn av omstendighetene ved konkurransen vil malerens navn trolig forbli ukjent. F or å summere opp: Nasjonalmuseet har ett maleri av Sébastien Bourdon, Gimle to. De andre franske malerne som er representert på Gimle, finnes ikke i noe annet norsk museum. Det sier litt om Gimle-samlingens sjeldenhet.
Etter min mening bør et utvalg av kunsten på Gimle – f. eks. noen og tyve stykker – bli utstilt en tid i Oslo.