Hver­da­gen til psy­kisk syke er pre­get av å ikke kjen­ne seg igjen.

To merke­da­ger er nett­opp for­bi. Den ene la knapt de spe­si­elt in­ter­es­ser­te mer­ke til, den and­re var uun­gåe­lig å få i flei­sen.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - ME­LIS­SA LE­SA­MA­NA Har bak­grunn fra po­li­tikk, bi­stand, un­der­vis­ning og forsk­ning. Er for ti­den del­vis ufør. FOTO: NTB SCANPIX

Me­lis­sa Le­sa­ma­na

Én var ver­dens­dag for psy­kisk helse – den and­re Hal­low­e­en – alle hel­ge­ners el­ler de dø­des dag, litt etter­som hvor­dan man tol­ker sam­men­suri­et den sist­nevn­te står for. Den ene en tanke­vek­ken­de dag, den and­re om­gjort til kom­mer­si­ell fest­dag av rang.

For selv om de dø­des dag er reg­net som en fest­dag, er det­te så langt fra sann­he­ten man kan kom­me når det gjel­der be­skri­vel­sen av de na­er­mest le­ven­de døde – de som er så psy­kisk syke at de ikke fø­ler seg le­ven­de.

Et sted på vei­en mø­tes de to da­ge­ne i det som står til­ba­ke for så alt­for man­ge men­nes­ker: De halv­dø­des hver­dag.

Hver­da­gen til psy­kisk syke er pre­get av å ikke kjen­ne seg igjen. Ikledd ko­sty­mer hvor de er mer el­ler mind­re gjen­kjen­ne­li­ge. No­en i na­er­me­re zom­bie-til­stand, and­re med ener­gi som troll i eske, for så å trek­ke seg like raskt til­ba­ke som man spratt opp. De skum­le, de un­der­fun­di­ge, el­ler dypt sør­ge­li­ge.

Ver­dens­da­gen for psy­kisk helse had­de mot­to­et: «Va­er raus». Det er litt det sam­me som gjel­der når man går knask el­ler knep. Va­er raus, el­lers blir du ut­satt for knep. takt med at Hal­low­e­en er et øken­de fe­no­men, er også psy­kisk uhelse vok­sen­de. Den ene får sta­dig mer pen­ger i om­løp og opp­merk­som­het, den and­re er på til­bake­gå­en­de. Faer­re akutt­plas­ser, leng­re vente­ti­der, stren­ge­re krav. Tall fra Folke­helse­in­sti­tut­tet vi­ser at om lag 70.000 barn mel­lom al­de­ren 3-18 år har psy­kis­ke li­del­ser som kre­ver be­hand­ling.

De van­ligs­te psy­kis­ke li­del­se­ne er angst, de­pre­sjon og rus­re­la­ter­te li­del­ser. Hver fjer­de nord­mann vil få en angst­li­del­se i lø­pet av li­vet, hver fem­te en de­pre­sjon. An­tall tap­te ar­beids­år på bak­grunn av psy­kis­ke li­del­ser og at­ferds­for­styr­rel­ser, top­per sta­ti­stik­ken. Uføre­pen­sjon inn­vil­ges i gjen­nom­snitt ni år tid­li­ge­re for psy­kisk li­del­ser enn for kropps­li­ge li­del­ser. Av uføre­tryg­de­de un­der 30 år, ut­gjor­de psy­kis­ke li­del­ser over 60 %.

617 be­gikk selv­mord i 2016. Det er i til­legg sky­høy sta­ti­stikk for selv­mord fra dem som al­le­re­de får in­sti­tu­sjo­nell hjelp. De halv­døde som til slutt ikke or­ker mer. De som ikke bare len­ger ser sorte hull i li­vet,

Imen som ikke ser hvor­for man skal fam­le i mør­ket. Bli kves­tet og ska­det av ukjen­te vå­pen som stik­ker en i sje­len og hjer­tet. Det er få ting som gjør så vondt som å se men­nes­ker lide. Når man i til­legg ikke kla­rer kom­me bort fra både sitt eget skinn, og ikke minst sitt eget sinn for å fin­ne et øye­blikks fred, er det hjerte­sk­ja­eren­de. eg har som så man­ge and­re va­ert i sorte hull før. Stått på bun­nen av et sta­dig mer klaus­tro­fo­bisk rør som trek­ker seg sam­men og gjør røm­nings­vei­ene util­gjen­ge­lig. Flukt­ru­ten har ikke al­ter­na­ti­ver, og man ten­ker kun ren magi el­ler mi­rak­ler kan få en ut. Det er så man­ge år­sa­ker til at man hav­ner der, men én er sta­dig mer frem­tre­den­de. Fø­lel­sen av mis­lyk­ket­het.

Et per­fek­sjons­sam­funn har gjort fle­re av oss mer skjø­re. Fors­ke­re ved Folke­helse­in­sti­tut­tet har dybde­in­ter­vju­et etter­lat­te til unge menn som be­gikk selv­mord. Hoved­fun­net ty­der på en sa­er­lig sår­bar­het med hen­syn til at de opp­lev­de seg som av­vist, samt ikke å ha lyk­kes med å nå sine mål.

Sta­tis­tisk sett er også fle­re jen­ter og kvin­ner ram­met av psy­kis­ke li­del­ser enn menn, og spe­si­elt blant unge jen­ter, er sva­ret sam-

J

men­fal­len­de med mest­ring, va­ere per­fekt og ikke kun­ne leve opp til for­vent­nin­ger.

Psy­kisk helse får rik­tig­nok opp­merk­som­het, og in­gen me­ner det er uvik­tig, tvert imot. Li­ke­vel snak­kes det for løst og for over­fla­disk om det. Man­ge åp­ner mer opp om egne li­del­ser, men gjer­ne når de er he­let og kom­met seg oven­på. Hva med de som sve­ver i lim­bo, som ro­per om hjelp med sking­ren­de stem­me, men som ald­ri blir hørt? De som ikke når inn. Det er ofte det som ka­rak­te­ri­se­rer eva­lu­e­rin­ger i psy­kia­tri­en: De fikk ikke hjelp tids­nok, og ble hel­ler ikke tatt al­vor­lig nok. t sted på vei­en er det også blitt for lite er­kjen­nel­se av å kun­ne inn­se at det å va­ere mid­del­må­dig er re­la­tivt nor­malt på de fles­te om­rå­der i li­vet. Der­for hav­ner også alt­for man­ge be­gre­per og fø­lel­ser i en sta­dig ut­vi­det over­skrift av psy­kisk uhelse. Det er litt som med lege­vak­ten – for man­ge opp­sø­ker den for grun­ner som ikke er så al­vor­lig som hva in­sti­tu­sjo­nen er til for.

Å va­ere sørg­mo­dig, ned­stemt og føle man ikke du­ger, er re­la­tivt nor­malt i et liv. Det er ikke sy­no­nymt med å va­ere psy­kisk syk.

ELi­ke­vel er det skapt enor­me for­vent­nin­ger til fik­ti­ve mål for re­sul­tat­ori­en­te­ring som gjør at folk blir syke. Ald­ri god nok gir selv­sagt na­e­ring til at det li­ke­vel ikke er noe po­eng i å prø­ve en­gang.

For no­en kan ald­ri til­tak bli gode el­ler pre­si­se nok. For and­re, er det enk­le grep som skal til. Å va­ere psy­kisk syk kan kan­skje en dag bli tren­dy og kom­mer­si­elt, men det å leve i et kon­stant ko­sty­me på en sce­ne hvor lys­kas­te­ren står feil inn­stilt og kas­ter skyg­ger i uguns­ti­ge og for­kja­er­te ret­nin­ger, er ikke en rol­le som øns­kes for no­en. e dø­des dag ser til min­ner av skik­kel­ser de ikke len­ger kan ta og føle på, men hvor man kjen­ner et na­er­va­er. Had­de vi klart å kjen­ne na­er­va­e­ret til alle psy­kisk syke i lan­det, had­de vi grøs­set så kraf­tig at en ble skremt for li­vet. Man had­de følt seg halv­død.

D

Et per­fek­sjons­sam­funn har gjort fle­re av oss mer skjø­re, skri­ver Le­sa­ma­na.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.