Skam­me­lig be­hand­ling av våre flykt­nin­ger

Faedrelandsvennen - - MENING - LI­SE ASKBO FYLKESNES MA­LIN RYS­STAD

Jeg kjen­ner et in­tenst sin­ne og en utro­lig stor frust­ra­sjon når jeg hø­rer om en flykt­ning­fa­mi­lie i Lil­le­sand som nå, for 8. gang, må flyt­te.

●●Den­ne fa­mi­li­en be­står av foreldre, samt tre barn, hvor­av minste­mann be­gyn­te i 1. klas­se nå i høst.

De kan for­tel­le at de har fått be­skjed om at det blir flyt­ting før jul for­di flykt­ning­mot­ta­ket i Lil­le­sand (Sa­na) blir lagt ned. De får imid­ler­tid ikke vite hvor de skal flyt­te og når det blir, bare at de får ca 1 ukes for­var­sel! Hvil­ken nord­mann had­de fun­net seg i det­te? Men flykt­nin­ger har ty­de­lig­vis in­gen stem­me i det nors­ke sam­fun­net, der er det po­li­ti­ker­ne som vet best!

Den­ne fa­mi­li­ens his­to­rie hand­ler om hvor­dan de har blitt kaste­bal­ler i vårt sam­funn, og at barna, når de en­de­lig har fått ven­ner på et nytt sted, nok en gang må pak­ke alt de ei­er for å bo­set­te seg et an­net sted. Så be­gyn­ner kam­pen for å fin­ne nye ven­ner og prø­ve å slå rot nok en gang. Det er klart at det­te gjør noe med barna. De blir rot­løse og redd for na­ere re­la­sjo­ner for­di de gang på gang opp­le­ver at men­nes­ker som be­tyr noe for dem, for­svin­ner.

Det­te er skam­me­lig! Vi er et rikt land rent penge­mes­sig, men vi er lut fat­ti­ge når det kom­mer til med­men­nes­ke­lig­het og em­pa­ti med men­nes­ker som har opp­levd for­fer­de­lig ting i sitt hjem­land, og som ba­erer en tung bør på ryg­gen. Jeg vet at det, over det gans­ke land, fin­nes man­ge and­re fa­mi­li­er i sam­me si­tua­sjon, men nå er det nett­opp den­ne fa­mi­li­en jeg per­son­lig har kjenn­skap til. Jeg mis­ter natte­søv­nen over be­hand­lin­gen av dis­se men­nes­ke­ne og ber våre folke­valg­te om å ta til vett. Det er fak­tisk in­gen skam å snu!

Har vi først tatt imot dis­se men­nes­ke­ne, så må vi også sør­ge for å be­hand­le dem som med­men­nes­ker og gi dem et trygt, for­ut­sig­bart, og for­hå­pent­lig­vis godt liv.

En ting er i alle fall sik­kert: min stem­me vil gå til det par­ti­et som gri­per fatt i pro­ble­met og gjør noe med det. Vi kan ikke va­ere be­kjent av en slik hånd­te­ring av men­nes­ker i nød! ube­ha­ge­li­ge si­tua­sjo­ner.

Hel­dig­vis er vi man­ge men­nes­ker som har for­stå­el­se for at for­dom­mer er feil, men det hjel­per lite hvis vi ikke vel­ger å si ifra! Blir man vit­ne til dis­kri­mi­ne­ring i hver­da­gen el­ler på nett, må vi tør­re å si ifra. Det vil bi­dra til økt kunn­skap og til at vi ser mer po­si­ti­ve hold­nin­ger. Det har be­tyd­ning og det hjel­per. For vi øns­ker oss et sam­funn der vi alle er like­ver­di­ge og tar vare på hver­and­re?

Tenk så vondt det må fø­les for den el­ler de men­nes­ke­ne som blir både sett og møtt på en dår­lig måte. Det kan vi ikke va­ere like­gyl­di­ge til!

Si ifra!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.