Hjelper de som vil ut
Arne Tord Sveinall er veileder. Han har fulgt mennesker på veien ut av Jehovas vitner. – Og noen som har valgt å gå inn igjen, sier han.
Arne Tord Sveinall har fulgt mennesker på veien ut av Jehovas vitner – og noen som har valgt å gå inn igjen. Det viktigste er å lytte, mener han.
Vi møter Arne Tord Sveinall på stiftelsen Modum Bads kontor i Kristiansand. I 30 år har han veiledet mennesker der komplisert religiøs tilhørighet eller bakgrunn har bidratt til å gjøre livet krevende.
– Og ja, en del av dem har tilhørt Jehovas vitner, sier han, og legger til:
– Noen har kommet lenge etter selve bruddet, mens andre har søkt veiledning midt i en prosess hvor de leter etter en vei ut av organisasjonen.
AUTORITETER
Så forteller Sveinall at han også har hatt kontakt med enkelte som har valgt å melde seg inn igjen.
– Det var så altfor vondt å bli isolert fra alle sine. Dette sier mye om hvor smertefullt det er å bli utstøtt, når du er villig til å gjenoppta livet innenfor et trossamfunn du for lengst har mistet troen på – og som du egentlig mener står for verdier du tar fullstendig avstand fra. – Hvilke anbefalinger gir du da? – Ingen… du må huske at de som lever i et religiøst fellesskap som styres av sterke autoriteter, kan ha lett for å underordne seg en annen autoritet. Dermed kan jeg bli en ny autoritet for dem, og da er ingenting løst. Den som trenger å bygge opp tillit til egne vurderinger og følelser, hjelpes ikke av gode råd.
– Hva kan hjelpe?
– Her er ingen raske løsninger, men det kan vaere et godt bidrag å ha en veileder som for eksempel er med i samtaler om konsekvensene – sortere fordeler og ulemper med å bli vaerende innenfor – eller gå ut. En veileder skal la den det gjelder gjøre sine egne valg, sier Sveinall.
NOEN SOM KAN LYTTE
Faedrelandsvennen har spurt prester i Den norske kirke på Sørlandet hva de ville gjort hvis de fikk et medlem fra Jehovas vitner på døra som ba om hjelp i en bruddprosess. Prestene sier de ville ha henvist til nettopp Modum Bads mann i Kristiansand, førstelektor Arne Tord Sveinall.
– Hyggelig det for så vidt, men samtidig litt for forsiktig, sier Sveinall, og forklarer:
– Det er klart at enkelte avhoppere vil trenge kontakt med noen som har mye innsikt på området, og en del vil ha behov for psykiatrien, men min erfaring er at den viktigste starten er å kunne fortelle sin historie til noen. Husk at mange medlemmer i Jehovas vitner har levd hele eller deler av sitt liv i et miljø der de har hatt en opplevelse av ikke å kunne fortelle om sin tvil – eller at de vurderer å forlate trossamfunnet. Da er det et stort og viktig skritt i riktig retning – for aller første gang – å kunne fortelle om sine tanker og erfaringer til et fornuftig menneske som kan lytte – og som ikke svarer med en fasit. Og dette kan de aller fleste diakoner og prester – og de har dessuten taushetsplikt.
EGNE RELIGIØSE ERFARINGER
Modum Bad har nå hatt «distriktskontor» på Sørlandet i to år, og Sveinall bruker 80 prosent av tiden sin til veiledning av andre veiledere og ledere, og de resterende 20 på private som søker hans hjelp. Tidligere mente han at en veileder som skal inn i pro-
sesser der religiøsitet står sentralt, ikke trenger noen saerskilt innsikt i det religiøse.
– Der har jeg skiftet mening. For jeg ser at den som har sår etter erfaringer i religiøse miljøer, kan trenge en samtalepartner som har det jeg kaller «kulturempati» – en som kan bruke egne erfaringer til å oppfatte hva det handler om og som er i stand til å samtale med undring om både livet og om en gud, sier han, men legger til:
– Så er det noen som absolutt ikke ønsker å snakke om Gud, om tro eller religiøsitet – og som ikke orker tanken på å snakke med noen som selv har en religiøs tilhørighet. De vil jeg selvfølgelig hjelpe i kontakt med andre veiledere eller terapeuter, avslutter Arne Tord Sveinall.
HAN SKJØNNER FRYKTEN
Filip Ring har selv brutt ut av Jehovas vitner og opplevd at familie og venner har kuttet kontakten med ham. Som kontaktperson i Agder for Hjelpekilden Norge, «en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser», bruker han nå egne erfaringer for å hjelpe.
– Etter at Faedrelandsvennen i april skrev om overgrep innen Jehovas vitner, og etter at jeg ble intervjuet den gangen, var det flere enn vanlig som tok kontakt, forteller han, og legger til:
– Noen er så urolige for å bli avslørt av sine naermeste, at de ikke tør fortelle meg hvem de er. Enkelte tar kun kontakt fra hemmelige mailkonti og lar meg ikke vite hvem de er. Derfor er det også sørlendinger som heller tar direkte kontakt med Hjelpekildens hovedkontor. Etter et par mailer, våger de kanskje ikke mer. Jeg skjønner frykten, men kan love at vi i Hjelpekilden ikke lar noen andre få vite om våre kontakter.
SOM EN NY MENIGHET
Filip Ring forteller at Hjelpekilden nå i mindre grad enn tidligere samler folk i bruddprosesser til gruppesamtaler.
– Det kan virke som en-til-ensamtaler bidrar bedre enn å sitte mange sammen som sliter med det samme. Og en del av dem vi møter har gått på så mange møter av plikt, at de ber om unnskyldning for at de ikke deltok på forrige gruppesamtale i Hjelpekilden. Akkurat det skal de slippe å ha dårlig samvittighet for, og det er viktig at vi ikke blir som en ny menighet. Bruddprosessens mål er jo å komme seg ut i et fritt og godt liv sammen med vanlige folk.
BLI SETT UTENFRA
Derfor mener også Ring de fleste utbrytere har nytte av veiledning utover det han og Hjelpekilden kan tilby.
– Vi som har samme bakgrunn kan hjelpe hverandre, men vi trenger å møte mennesker som kan stille oss spørsmål – se oss utenfra – fra en annen bakgrunn enn vår. Da er for eksempel Modum bad, som er det sterkeste fagmiljøet i Norge på denne typen problematikk, et godt sted å søke veiledning. I tillegg er den alminnelige psykiatrien de senere årene blitt sterkere på religiøse bruddprosesser, sier Filip Ring i Hjelpekilden.
KOMMENTERER IKKE
Når vi har spurt lokale ledere i Jehovas vitner om de vil kommentere denne saken, har de vist videre til trossamfunnets talsperson i Norge, Tom Frisvold. Frisvold har imidlertid ikke ønsket å gi kommentarer til denne saken.