Gründerskap må bli det tredje beinet å stå på.
Aiman Shaqura, palestinsk flyktning, totning og seriegründer, taler varmt om å utløse gründerpotensialet blant flyktninger og asylsøkere.
– Jeg er opptatt av at gründerskap må bli det tredje beinet å stå på for flyktninger og asylsøkere, ved siden av utdanning og jobb. For å bli gründer trenger du ikke en cv, kun motivasjon, kunnskap og gjennomføringsevne, sier Aiman Shaqura (37).
I Foretaksregisteret i Brønnøysund står han oppført som daglig leder i fem selskaper, pluss at han er styreleder og styremedlem i diverse andre. I skattelistene for 2017 figurerer han med millioninntekt og -formue.
Denne mandagen stiller han i gründerkollektivet Coworx i Kristiansand for å snakke om «hemmeligheten bak suksessen i arbeidet med gründere med innvandrerbakgrunn».
Arrangementet inngår i Gründeruka på Agder, med 66 poster i løpet av et fem dagers program. Noen eksempler er nevnt i faktarammen.
GJENNOM 12 LAND TIL TOTEN
Aiman Shaqura er palestiner, født i Libanon og på flukt med familien gjennom 12 land før han kom til Norge som tiåring. Først til et asylmottak i Kristiansand, deretter til Toten.
Så er det da også på vaskekte og flytende Toten-dialekt han skisserer et yrkes- og gründerliv som startet tidlig.
– På Toten var det lett å skaffe seg småjobber ved siden av skolen: plukke poteter og sånt. Etter hvert ble det så mange jobber at jeg måtte begynne å sende søsknene mine for å få dem gjort. Og så tok jeg en god «cut» av lønna deres, minnes han og gliser.
Mens han gikk på videregående, startet han et enkeltmannsforetak som drev med vindus- og fasadevask. Parallelt med siviløkonomstudiet i England, drev han også flere virksomheter i Norge.
– Innen import og bemanning, pluss at jeg overtok en konkursrammet bilforretning, blant annet, forteller Shaqura.
SAMME MULIGHETER
Så kom det til et punkt hvor han ønsket å bidra til å gi andre innvandrere tilsvarende muligheter som han selv hadde fått som ung gutt på Toten. Der var han blitt bedømt ut fra innsatsvilje, ikke ut fra innvandrerbakgrunnen.
Dermed, for tre år siden, dannet han organisasjonen «Give a job», som møter nyankomne flyktninger og asylsøkere. Senere er det også blitt «inkubatoren» Charge, «som utvikler mangfoldige start-ups til å bli både økonomiske og baerekraftige», for å hente litt fra forhåndsomtalen igjen.
Blant Charges 20 partnerbedrifter, som stiller med råd og dåd, er navn som KPMG, Lundin, Innovasjon Norge og Microsoft.
– Vi hjelper folk som er sultne, men som ofte mangler nødvendig, lokal kunnskap, forklarer Aiman Shaqura.
– I konkursstatistikken synes utenlandsk klingende navn å vaere overrepresentert?
– Nettopp. Det som ofte skjer, er at gründere blant innvandrere går inn i markeder som allerede er mettet. De kjenner ikke maktbalansen og rådfører seg ofte bare med sine egne, som ikke er bedre informert enn dem selv. Der kommer Charge inn og sper på med kunnskap og praktiske tips, forteller Shaqura.
Han smiler igjen.
– Jeg har nok avverget mye tull gjennom Charge. Det går på helt grunnleggende ting som å holde orden på fakturering og moms, sier han.