Abort­lo­vens 2c

Faedrelandsvennen - - MENING - ANNA ROSÅSEN DYRSTAD Lil­le­sand

Det kan godt va­ere at det er godt ment å fore­slå end­ring av abort­lo­vens 2c, men ut­ta­lel­se­ne fra noen po­li­ti­ke­re vir­ker å va­ere vel­dig ge­ne­rel­le.

De er vel litt red­de for å gå i dyb­den på det man øns­ker å end­re og red­de for å såre noen. Det er vik­tig med ty­de­lig­het slik at det er enk­le­re å for­stå hva som i så fall skal for­and­res.

Det snak­kes om sor­te­rings­sam­fun­net og ret­ten til liv, men i så fall hvil­ket liv? Bar­na som blir født med sva­ert al­vor­li­ge dia­gno­ser, med mye smer­ter, syke­hus­inn­leg­gel­ser og ofte tid­lig død blir dess­ver­re be­hand­let ulikt her i lan­det. For­eld­re med funk­sjons­hem­me­de barn har fle­re gan­ger va­ert i uli­ke medi­er med øns­ke om et bed­re til­bud til sine syke barn og de­res fa­mi­li­er. Man­ge kom­mu­ner har vel­dig gode til­bud, mens i and­re kom­mu­ner er det mer el­ler mind­re til­fel­dig hvil­ke til­bud som gjel­der. Jeg me­ner det er helt av­gjø­ren­de med in­di­vi­du­ell opp­føl­ging og til­rette­leg­ging slik at hele fa­mi­li­en kan fun­ge­re best mu­lig i sam­fun­net.

Det er ikke all­tid un­der en gra­vi­di­tet at det opp­da­ges at et fos­ter kom­mer til å bli ram­met av en al­vor­lig syk­dom. Syk­dom­mer kan kan­skje først opp­da­ges et­ter at bar­net har levd en stund. Det lo­ka­le helse­ve­se­net er ikke hel­ler all­tid opp­da­tert på de man­ge sjeld­ne syk­dom­me­ne og syn­dro­mer som fin­nes. Det kan og opp­le­ves som en eks­tra be­last­ning ved mis­tan­ke om at noe er galt med bar­net.

Selv fød­te jeg en til­syne­la­ten­de frisk gutt for man­ge år si­den. Da han var mel­lom 1, 5 til 2 år stop­pet ut­vik­lin­gen opp. Grun­nen til at vi opp­søk­te helse­ve­se­net var at han slut­tet å gå. Det ble noen tu­rer til lo­kal­syke­hu­set og Riks­hos­pi­ta­let hvor han til slutt fikk dia­gno­sen MLD (Me­takro­ma­tisk leu­ko­dyst­ro­fi) rett et­ter at han fyl­te 2 år.

En vel­dig sjel­den syk­dom med tid­lig død (før 10 år). Vi var i sjokk over den be­skje­den og gikk inn i en sorg­pro­sess hvor vi na­er­mest ven­tet på dø­den dag­lig. Han mis­tet gans­ke raskt ev­nen til å pra­te, spi­se og se. Krop­pen for­and­ret seg hur­tig med mye mus­kel­smer­ter og spas­mer. Det var hjerte­sk­ja­eren­de å se på hvor vondt han had­de det.

Vi be­stem­te oss raskt for å prø­ve å få et barn til. Da gra­vi­di­te­ten var et fak­tum, fikk jeg fos­ter­vanns­dia­gnos­tikk. Sam­ta­ler med lege om kon­se­kven­sen og gjen­nom­fø­rin­gen av en mu­lig abort hvis fos­te­ret også had­de sam­me dia­gno­se som bro­ren. Den vente­ti­den, til jeg fikk en te­le­fon om at det var et « friskt pike­fos­ter», had­de va­ert så be­las­ten­de at jeg brøt helt sam­men. Gle­den var selv­føl­ge­lig over­vel­den­de, men det å kan­skje måt­te ta val­get om abort had­de va­ert sva­ert vans­ke­lig og ikke med lett hjer­te og god sam­vit­tig­het. I dag, man­ge år et­ter, ser jeg at abort had­de va­ert det enes­te ret­te hvis fos­te­ret jeg bar på også had­de hatt den sam­me syk­dom­men.

Gut­ten vår lev­de til han var over 19 år. Han had­de det vel­dig tøft gjen­nom hele li­vet sitt, med mye smer­ter, ope­ra­sjo­ner, lunge­be­ten­nel­ser. Had­de dat­te­ren vår va­ert syk og vi had­de latt hen­ne leve, så had­de skjeb­nen hen­nes va­ert sva­ert lik hen­nes bror. I etter­tid ser jeg nå at det kun­ne jeg ikke va­ert an­svar­lig for.

Vi had­de in­gen anel­se om at bar­net vårt var/ble sykt. Når det først skjed­de så tok fa­mi­li­en an­sva­ret sam­men med alle nød­ven­di­ge in­stan­ser in­nen helse­ve­se­net, barne­hage og sko­le. Vi måt­te kjem­pe man­ge kam­per for søn­nen vår som var ut­mat­ten­de for hele fa­mi­li­en. Vi ut­vik­let et godt sam­ar­beid med de for­skjel­li­ge in­stan­se­ne som gjorde at søn­nen vår til sist fikk et godt til­bud som gjorde at vi kun­ne stå i jobb, pleie fa­mi­lie og ven­ner.

Så min bønn er til de som vil end­re abort­lo­vens 2c: La den stå urørt.

FOTO: NTB SCAN­PIX

Abort blir ett av for­hand­lings­te­ma­ene når KRF skal for­hand­le om å gå inn i re­gje­rin­gen. På bil­det: Kjell In­golf Rop­stad, Knut Arild Harei­de og Er­na Sol­berg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.