Det er sant at barne­tryg­den bør økes for å hjel­pe de med dår­lig råd. Men da bør den også kut­tes for de med god råd.

Faedrelandsvennen - - MENING -

Et av de vans­ke­ligs­te kra­ve­ne fra KRF i bud­sjett­for­hand­lin­ge­ne med re­gje­rin­gen er økt barne­trygd. Kjell In­golf Rop­stads par­ti øns­ker å øke den­ne tryg­den med 3200 kro­ner nes­te år. I lø­pet av den­ne stor­tings­pe­rio­den øns­ker KRF at den går fra da­gens 12.000 kro­ner til 20.000 i året.

●●Krfs pro­blem er at det­te vil bli dyrt. Da­gens barne­trygd kos­ter skatte­be­ta­ler­ne rundt 15 mil­li­ar­der kro­ner i året.

●●Krfs po­eng er at barne­tryg­den har va­ert ufor­and­ret i mer enn 20 år. Den har stått stil­le på 970 kro­ner i må­ne­den for hvert barn helt si­den 1996.

●●Krfs di­lem­ma er at økt barne­trygd ikke er et treff­sik­kert virke­mid­del for å hjel­pe de som tren­ger det mest. Barne­tryg­den er en så­kalt uni­ver­sell ytel­se; den går til alle som har barn. Sam­me hvor rike el­ler fat­ti­ge de er.

●●Og her står det ideo­lo­gis­ke sla­get. KRF har føl­ge av man­ge på venstre­si­den i sy­net på at en slik ord­ning bør va­ere uni­ver­sell blant an­net for å sik­re opp­slut­nin­gen om den. Jeg tror det er mot­satt. Man­ge av de med god råd ser ikke po­en­get i at de skal mot­ta en tu­sen­lapp i må­ne­den fra sta­ten for hvert barn un­der 18 år. Rett og slett for­di de ikke har be­hov for den.

●●Det er der­imot gode grun­ner til å tro at også de med høye inn­tek­ter vil se lo­gik­ken i at de med lave inn­tek­ter får mer i trygd per barn. For det er rik­tig at 975 kro­ner i må­ne­den ikke er mye. Ver­ken når bar­na er små el­ler i ten­åre­ne.

●●Desto mer urett­fer­dig er det at sta­ten i dag gir ut en fast – lav – sum til alle. En sum som ikke er med på å ut­jev­ne for­skjel­le­ne i sam­fun­net. Men sna­re­re bi­drar til å øke dem. For hva gjør hus­stan­der hvor de ikke tren­ger den må­ned­li­ge tu­sen­lap­pen? Set­ter den på høy­rente­kon­to. Som bar­net kan ta ut når det fyl­ler 18. Og med det få med seg en be­ty­de­lig start­ka­pi­tal inn i vok­sen­li­vet. Iføl­ge en ut­reg­ning i VG fra 2015 ut­gjør opp­spart barne­trygd i 18 år til sam­men drøyt 270.000 kro­ner. Det er mye pen­ger. Sa­er­lig for de som ikke har dem. Og som har måt­tet bru­ke hver kro­ne, hver må­ned.

●●Prin­sip­pet om lik barne­trygd til alle er dess­uten al­le­re­de brutt. I fle­re år fikk fa­mi­li­er i Nord-troms, Finn­mark og på Sval­bard et eget til­legg, på 3840 per år per barn. Det falt bort så sent som i 2014. Ens­li­ge for­sør­ge­re med barn un­der tre år og som har full over­gangs­stø­nad, får et små­barns­til­legg på 660 kro­ner. Og noen får ut­vi­det barne­trygd: Ens­li­ge for­sør­ge­re får stø­nad for et barn mer enn det man fak­tisk for­sør­ger.

●●Alt det­te er ek­semp­ler på mål­ret­ting av barne­tryg­den, om enn med uli­ke mål­set­tin­ger.

●●I til­legg gra­de­res i høy­es­te grad and­re til­tak for barne­fa­mi­li­er i dag. For å hjel­pe de som tren­ger det mest. Gra­tis kjerne­tid i barne­ha­ger og gra­dert for­eldre­be­ta­ling for barne­hage og SFO er mål­ret­te­de til­tak. Som går rett på bunn­lin­ja til den en­kel­te hus­stand. Og som ikke mø­ter an­kla­ger om stig­ma­ti­se­ring av mot­ta­ker­ne.

●●Det bør hel­ler ikke en om­for­de­ling av barne­tryg­den med­føre. Også her bør man føl­ge det sam­me prin­sip­pet som det er stor opp­slut­ning om i res­ten av po­li­tik­ken: Ta fra de som har mest og gi til de som tren­ger det mest.

FOTO: NTB SCAN­PIX

KRF vil øke barne­tryg­den for alle fra 12.000 til 20.000 kro­ner i året.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.