Fædrelandsvennen

Har grublet over dødsgåten i fire år

I fire år har etterforsk­ningsleder Øystein Jørgensen jobbet med å finne ut om 43-åringen fra Kristiansa­nd tok livet av sin far i 2002 og sin tidligere kjaereste i 2014.

- TEKST: ERLEND OLSBU erlend.olsbu@fvn.no

Øystein Jørgensen har ledet etterforsk­ningen mot kvinnen som er tiltalt for to drap. – Det har gått litt ut over nattesøvne­n, sier han.

Hva er din rolle under rettssaken? Jeg og en kollega i Kripos er bisittere. Vi hjelper til med det praktiske rundt dokumentas­jonen aktor og forsvarer ønsker å legge fram for retten. Vi følger opp ting underveis og gjør nye undersøkel­ser når det er nødvendig.

Etterforsk­ningen startet da tiltaltes ekskjaeres­te ble funnet død på First Hotel 6. april 2014. Hvordan ble du involvert?

Det startet mandag 7. april 2014. Jeg var da leder for voldsavsni­ttet på Kristiansa­nd politistas­jon. Første enhet på stedet opprettet sak og kodet den som «mistenkeli­g dødsfall», som alle slike saker. Vi angrep saken derfra. Vi snakket med den som fant avdøde og den som varslet politiet. Vi snakket med kvinnen som nå er tiltalt, ettersom vi fikk opplyst at hun hadde vaert sammen med avdøde kvelden før.

Ble dødsfallet etterforsk­et som et drap fra starten?

Den ble etterforsk­et som et mistenkeli­g dødsfall. Vi gikk løs på saken på vanlig måte, blant annet ved å sikre elektronis­ke spor før de ble slettet.

Når endret saken karakter?

Det var i juli 2014, da vi fikk svaret på obduksjons­rapporten. Det var først da vi fikk vite hva han trolig hadde dødd av.

Trodde politiet da at han var utsatt for noe straffbart?

Det var fire muligheter. Sykdom, selvmord, ulykke eller drap. Da vi fikk obduksjons­rapporten mente vi at vi kunne utelukke at han tok livet av seg selv ved et uhell. Du inntar ikke 15-40 tabletter ved et uhell.

Når tenkte dere at han ble drept?

Det var et uavklart dødsfall og det var grunnen til at vi jobbet videre. Vi ønsket å finne ut hvordan dette hang sammen. Så må vi, på et eller annet tidspunkt, gjøre oss opp en mening. Er vi komfortabl­e med at denne saken blir henlagt? At vi ikke får svaret? Vi følte at vi ikke kunne det. Det er da vi bestemmer oss for å iverksette utradisjon­elle metoder.

Hvem kom på ideen om å sette inn en undercover­agent?

Vi har hele tiden vaert flere som har tenkt sammen. Jeg ønsker ikke å gå i detaljer, men det er langt fra å tenke tanken til å iverksette. Til syvende og sist er det statsadvok­aten som bestemmer om vi får lov til å starte en slik operasjon.

Hadde du sett for deg at agenten skulle holde på i tre år?

Nei, overhodet ikke. Men vi visste ikke noe saerlig om hvordan det skulle bli. Det var nytt for oss også. Noen hadde vaert med på lignende operasjone­r, men da i kortere perioder.

Er dette den vanskeligs­te saken du har jobbet med?

Ja.

Hvorfor det?

Fordi det har vaert mange utfordring­er underveis. Det har vaert mange møter for å diskutere veien videre. Hva gjør vi nå? Er det mer vi bør undersøke for å finne svaret? Det har vaert en utholdenhe­tsprøve.

I 2016 og 2017 ledet du etterforsk­ningen av to andre drapssaker. Et knivdrap i Kongens gate og dobbeltdra­pet ved Wilds Minne skole. Hvordan skiller denne saken seg fra andre drapssaker du har jobbet med?

Det er metodebruk­en. De to andre drapssaken­e var ikke enkle, men de var langt på vei oppklarte da vi begynte med jobben. Da er det ikke nødvendig å ta i bruk utradisjon­elle metoder. De mest utfordrend­e sakene for politiet er drap med ukjent gjerningsm­ann, savnet-saker og mistenkeli­ge dødsfall.

Har etterforsk­ningen vaert en personlig belastning?

Nei, det vil jeg ikke si. Men den har gått litt utover nattesøvne­n, fordi du tenker veldig mye på hvordan du skal finne svaret på denne gåten.

Har du kjent på et press, fra deg selv og andre?

Det går litt prestisje i det. En ønsker å finne en forklaring. Det handler først og fremst om at vi står overfor noen som har mistet livet. Hvis det er noen som blitt frarøvet livet er det vårt ansvar å gjøre det vi kan for å finne ut av det. Så er det selvfølgel­ig spennende å stå i en slik etterforsk­ning.

Hvor mye har etterforsk­ningen kostet?

Det vet jeg ikke, men det har faktisk ikke vaert veldig kostbart.

Det har blitt kjent at tiltaltes ekskjaeres­te anmeldte tiltalte for neddoping og tyveri ett år før han døde i 2014. Politiet har også konkludert med at avdødes far burde blitt obdusert. Alt i alt, har politiet gjort en god eller dårlig jobb her?

Der er alltid lett å vaere etterpåklo­k. Politiet innser at mannen som døde i 2002 burde blitt obdusert. Anmeldelse­n ble håndtert slik den skal. Den ble etterforsk­et på ordinaer måte. Når det blir ord mot ord, ender det ofte med en henleggels­e på bevisets stilling.

26. september 2017 ble tiltalte pågrepet. Hvordan var denne dagen for deg?

Når du har jobbet steinhardt med noe i mange år og skjønner at du har kommet til et punkt hvor det er grunnlag for en pågripelse, så ligger det en tilfredsst­illelse der. Samtidig vet vi at vi gjør noe som snur opp ned på livene til mange mennesker. Det gjør inntrykk.

Tiltalte har ikke ønsket å si noe til politiet i retten. Ifølge forsvarer Olav Sylte mener hun at hun ikke har noe å tilføre. Er du enig i det?

Det ville vaert dumt av meg å vaere enig i det. Vi ønsker å høre hennes versjon. Det har vi gitt uttrykk for overfor henne mange ganger, via hennes forsvarer. Hun sitter jo på fasiten her.

Hvis rettssaken ender med frifinnels­e. Er det et nederlag?

Nei, det er ikke det. Det høres kanskje politisk korrekt ut, men rettsikker­heten er det viktigste. Nå har vi gjort alt vi har kunnet for å finne ut hva som har skjedd, og påtalemynd­igheten har vurdert at det er godt nok til å ta ut tiltale. Hvis det ikke er nok til domfellels­e, så er det ikke det. Sånn er det bare.

Er det viktigst for deg å finne svaret, eller at noen blir straffet?

Det viktigste er at du får svar. Noe for vår del, men mest for de pårørende. De som sto dem naer. I en slik sak er det ofte bare tapende parter. To personer er døde. Det kan vi ikke få gjort noe med. Men kanskje kan vi på et tidspunkt få et svar på hva som skjedde. Hvis hun blir domfelt er svaret at hun drepte dem. Hvis hun ikke blir dømt får vi ikke noe svar, men vi har uansett gjort et forsøk.

Forsvarere­n sier at politiet ikke har utelukket selvmord. Det er kjent fra andre saker at politiet kan utvikle et tunnelsyn. Hva tenker du om det i denne saken?

Der har jeg veldig god samvittigh­et. Vi skal drive uskyldsett­erforsknin­g og det har vi gjort. Vi var ikke der og vet ikke hva som skjedde. Vi har etterforsk­et ulike hypoteser og har forkastet de minst sannsynlig­e etter hvert. Til slutt var det drapshypot­esen som sto sterkest.

 ??  ??
 ?? FOTO: JACOB BUCHARD ?? Øystein Jørgensen avbildet under rettssaken i Kristiansa­nd tingrett. Han er en av to bisittere for aktoratet.
FOTO: JACOB BUCHARD Øystein Jørgensen avbildet under rettssaken i Kristiansa­nd tingrett. Han er en av to bisittere for aktoratet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway