Vil britene likevel få en avtale?
Utkastet til en brexit-avtale mellom EU og Storbritannia gikk onsdag gjennom i den britiske regjeringen. Men vil forslaget få støtte i det britiske parlamentet?
Langt på overtid ble forhandlingsdelegasjonene tirsdag enige om et utkast til avtale. Få trodde statsminister Theresa May ville klare å få avtalen gjennom sitt eget splittede kabinett. Men onsdag klarte hun første hinder på veien mot en brexit-avtale – å få utkastet godkjent av sin egen regjering. Det var ikke et enstemmig kabinett som støttet avtaleutkastet. Ni medlemmer uttrykte seg negativt, men ingen ønsket aktivt å velte forslaget.
Torsdag formiddag trakk flere ministre seg fra regjeringen. Flere kan følge etter. Spørsmålet er nå om May i det hele tatt kan overleve som statsminister etter denne runden.
Britene forlater EU29. mars 2019. Det haster med å legge en plan for å stemme over avtalen i det britiske parlamentet, slik at datoen for utmeldelse kan overholdes. Selv om avtalen gikk gjennom, har det ikke manglet på kritikk. Høyrefløyen i det konservative partiet forkastet avtalen før de hadde lest hele avtaleteksten. Labours leder Jeremy Corbyn sa dette var en halvveis og dårlig avtale for britene.
Nå får det britiske parlamentet stemme over avtalen. Er det da også rimelig at folket bør få mene noe dersom avtalen blir stemplet som dårlig av parlamentet?
Parlamentarikerne i London er skeptiske til tidsplanen for behandlingen av avtalen i parlamentet. Tidsrammen før den skal stemmes over blir så knapp at de ikke får satt seg tilstrekkelig inn i utkastet som er fem hundre sider langt. Det kan bli vanskelig å stemme på en avtale de ikke har hatt tid til å sette seg grundig nok inn i. Forhandlingene har hele veien vaert på EUS premisser. Britene har i liten grad klart å styre prosessen og EU har vaert taktisk kloke i sine prioriteringer. Grensespørsmålet på den irske øya er et godt eksempel. Grensen mellom Irland som Eu-medlem og Nord-irland som en del av Storbritannia, vil bli EUS yttergrense. En brexit-avtale innebaerer enighet om grensen, og grenseordningen vil definere en fremtidig handelsavtale.
Men akkuratsom grensespørsmålet har definert mulighetene for en avtale, gjenspeiler det konservative regjeringspartiet britenes splittelse i Eu-spørsmålet. Forholdet til EU er like mye et innenriksanliggende som det er en utenrikssak.
Mays svake og splittede regjering gjør sjansene for en god brexit-avtale liten. For å sikre et flertall i underhuset, må May støtte seg på Det demokratiske unionistpartiet fra Nord-irland. Det er uheldig for Storbritannia at de har en såpass svak regjering på et såpass viktig tidspunkt i landets moderne historie.
EU mener det som hindrer en god avtale ligger i London og ikke i Brussel. Nå har May kommet over første hindring, men neste hindring blir også krevende. Som Storbritannia er også parlamentet splittet i brexit-spørsmålet.
Ifolkeavstemningen i 2016 stemte både Skottland og Nord-irland for å forbli i EU, mens England og Wales stemte for brexit. Meningsmålinger gjennom det siste året viser at det er flere av dem som stemte brexit som har snudd enn motsatt.
Den britiske opinionen vet også mer om hva som står på spill nå enn de gjorde under avstemningen i 2016. Få hadde sett for seg at britiske interesser skulle få så dårlig gjennomslagskraft i forhandlingene, at det skulle vaere så vrient å få til en avtale og at uenighetene innad i regjeringen skulle bli så sterke.
Bare fire måneder før britene går ut, kan de ennå ende opp uten en avtale. Når utkastet kom- mer til parlamentet for avstemning, kan parlamentsmedlemmene stemme avtalen ned. Da står britene igjen på bar bakke, uten en avtale.
Kravet om en brer ny seg folkeavstemning i hele Storbritannia. Også nå når utkastet er gått gjennom kabinettet. Bevegelsen People’s Vote mener en ny folkeavstemning vil gi den eventuelle avtalen større legitimitet. Det vil kunne løse de motsetningene som finnes mellom Brussel og London, og internt i Westminster. Det er ennå ikke for sent å stoppe hele brexitprosessen hvis denne avtalen er dårlig.
Så med det første hinderet passert, bør likevel britene få muligheten til å si sin mening om avtalen i en ny folkeavstemning?
Labour som parti har åpnet for en ny folkeavstemning. Det tilsvarende skjer nå i deler av det konservative partiet.
Regjeringen blir beskyldt for ikke å ta nok hensyn til nasjonale interesser i
forhandlingene. Spørsmålet er da hva avtaleteksten sier. Kritikere sier May er mer opptatt av å få på plass en avtale som hennes egen regjering kan akseptere enn hva som er bra for britene. Ifølge May er denne avtalen i tråd med resultatet i folkeavstemningen fra 2016, 52 mot 48 prosent, og leverer den brexiten folket stemte på.
Det britiske folket bør få muligheten til å stemme over avtalen før den returneres til Brussel med en eventuell signatur fra det britiske parlamentet. Stemmes avtalen ned, bør også britene bli forespurt om de ønsker å forlate EU uten en avtale eller om de da ønsker å droppe hele brexiten.
Folkets interessermå komme først, og de interessene må politikerne forvalte. Før avstemningen i parlamentet er sjansene både for et nytt parlamentsvalg og en ny folkeavstemning om brexit absolutt til stede.
Det britiske folket bør få muligheten til å stemme over avtalen før den returneres til Brussel