Klimapolitikk som virker, ikke nye avgifter!
Faedrelandsvennen kritiserte på lederplass 7. november Senterpartiets kamp mot Frp og Høyres avgiftsøkninger, og at vi foreslår å redusere avgiftene som rammer vanlige folk med en milliard kroner.
Etter at Frp-ledersiv Jensen ble finansminister, har avgiftene i Norge økt med 6600 millioner kroner, ifølge Jensens egne tall i et svar til Stortinget. Avgiftene har altså økt med nesten 4 millioner kroner hver eneste dag. Faedrelandsvennen kritiserer vår motstand mot økte avgifter og kaller det populisme. Jeg er djupt uenig i at kamp for et skatte- og avgiftsnivå som ikke rammer de med middels og lave inntekter hardest, handler om populisme. Det handler om fordeling og tradisjonell politisk kamp for å utjevne forskjeller mellom folk. De som har lavest inntekter rammes hardest når avgiftene økes.
Faedrelandsvennen kritiserer spesielt vårt forslag om å redusere avgiften på diesel med 35 øre. Alle i Norge har ikke mulighet til å ta trikk, t-bane eller andre kollektivtilbud til jobb.
I store deler av landet er vi helt avhengig av bilen. Derfor må vi ha en politikk som er tilpasset de ulike utfordringene vi har i vårt langstrakte land. Alle har ikke enda hatt mulighet til å erstatte den gamle bilen med en ny lavutslippsbil.
Vi i Senterpartietprioriterer klimatiltak høyt, men vi vil ha en klimapolitikk som virker. Vi trenger store og effektive klimakutt raskt, ikke symbolpolitikk som gjør hverdagen til folk vanskeligere.
Omstilling av privatbilparken får mye oppmerksomhet i klimasammenheng. Det skapes et inntrykk av at regjeringens politikk med avgiftsøkninger på fossilt drivstoff er effektiv klimapolitikk. Dette er i beste fall tvilsomt. I Dagsrevyen 02.01.17 sa Lasse Fridstrøm fra Transportøkonomisk Institutt at et prishopp på bensin på 35 øre vil resultere i at utslippene fra bilparken bare reduseres 3 promille (altså 0,3 % for hele året). Med andre ord; den type avgiftsøkninger som denne regjeringen foreslår har nesten ikke effekt på klimagassutslipp. Dette er forslag som betyr mer for inntekter til statskassen enn for klimaet. Trolig må vi øke drivstoffprisene med 5 kroner eller mer, hvis dette skal slå ut skikkelig ut i utslippssammenheng. Med unntak av MDG, er det få som mener at en slik politikk ville vaere klok. De fordelingsmessige kostnadene både sosialt og geografisk ville blitt svaert store. Dette er forhold som regjeringen burde vaere aerlige om. Symbolpolitikk skader klimasaken og svekker klimapolitikkens legitimitet.
Senterpartiet mener det er behov for tiltak som faktisk virker og gir store kutt i klimagassutslipp. I arbeidet med å omstille bilparken, har vi behov for helt andre virkemidler enn dette. Senterpartiet går inn for en gradvis utfasing av bruksfordelene for nullutslippsbil fram mot 2030, men vi ønsker å beholde kjøpsfordelene. Målet er at så å si alle nye biler i 2025 skal vaere nullutslippsbiler. Senterpartiet arbei- der for å innføre et eget Co2-fond for naeringslivet. En ordning som går utpå at de som driver med naeringstransport betaler sin CO2 avgift til et fond som brukes direkte på å subsidiere nye klimavennlige løsninger når det skal investeres f.eks. i nye lastebiler. Her snakker vi om et tiltak som vil kunne gi store utslippskutt raskt. Naeringstransporten står for 2/3 av utslippene fra transportsektoren og et slikt fond kan bidra til å kutte klimagassutslippene opp mot 2 mill. tonn årlig. Ved å innføre Co2-fond kutter vi trolig utslippene over 60 ganger så mye som vi gjør gjennom regjeringens økning i drivstoffavgifter! t regjeringen bremser arbeidet med et slikt Co2fond er uforståelig. Like uforståelig som at man ikke vil utnytte mulighetene til å øke Co2-opptaket i skogen. I budsjettet framgår det at netto opptak av CO2 i skog blir redusert med 5,3 mill. tonn fra 2010 til 2030. En slik reduksjon i netto opptak i skog er mer enn samlet utslipp fra personbiltransporten i Norge. Dette viser hvor farlig det er når debatten om hva som er god klimapolitikk reduseres til om man er for eller mot 35 øre i avgiftsøkning på diesel.
ATiltak som kan ha stor effekt blir knapt diskutert og vurdert av såkalte klimapartier som SV, Venstre og MDG. Det tar lang tid å øke Co2-opptaket i skog, men mulighetene som ligger i skogen er enorme dersom den tas aktivt i bruk i klimasammenheng. Da må det hugges mer skog, det må investeres mer i skogbruk og treforedling, det må plantes, gjødsles og drives aktiv skjøtsel i skogen. i må ha en avgiftspolitikk som skaper mindre, ikke større forskjeller i Norge. Vi må ha en politikk som legger til rette for å leve trygge og gode liv over hele landet. I Senterpartiets forslag til statsbudsjett klarer vi å gi lavere avgifter for folk flest samtidig som vi har klimagrep som betyr mye mer enn noen øre fra eller til på drivstoffprisen.
V