Trodde aldri det skulle komme jenter her
De ansatte ved Ungdomsenheten ved Bjørgvin er skremt over kriminalitetsutviklingen blant ungdom, saerlig blant jenter. De unge som soner der i dag har begått svaert alvorlige forbrytelser som drap og drapsforsøk. Slik var det ikke for bare få år siden.
De ansatte ved Ungdomsenheten ved Bjørgvin er skremt over kriminalitetsutviklingen blant ungdom, saerlig blant jenter.
– Tenk, sier assisterende fengselsleder Åsmund Steine, mens han åpner døra til det såkalte urinprøverommet.
Rommet er fullstendig nakent, bortsett fra et enslig pissoar i stål. – Tenk, gjentar han.
– Vi har ikke en gang et bidé slik at vi kan få tatt urinprøver av jenter på en skikkelig måte. Vi tenkte jo aldri på at det skulle komme jenter hit.
Da Ungdomsenhenten ved Bjørgvin fengsel åpnet i 2009, var det med tanke på at gutter skulle sone der. Gutter som begikk ran, og gutter som var en del av kriminelle gjenger.
– Tidligere innsatte var etter en ransbølge i Oslo, dem vi leste om i media, sier fengselsleder, Per Omdal.
– De hadde gjerne begått vaep- net ran, og genererte nok mye frykt. De var en del av et miljø.
Flere av ungdommene i den såkalte barnevernsbanden fra Kristiansand sonet også straffen sin ved Ungdomsenheten.
– Den gang handlet det mye om gjenger, hvor en og en kunne fungere godt ved ungdomsenheten, men endret atferd i det de kom tilbake til egen by, forteller Omdal.
– De kunne endre seg i det de gikk av flytrappa i hjembyen, da var de tilbake i samme miljø og samme gjeng.
– I den tiden måtte vi ha andre systemer enn det vi har i dag, føyer Steine til.
SNUDDE I 2014
I 2013 endret klientellet seg. Man hadde tatt i bruk ungdomsstraff og andre virkemidler for det som hadde vaert målgruppen. Barn som hadde begått mindre alvorlige straffbare handlinger skulle ikke lenger i fengsel.
Plassene ble da overtatt av enslige mindreårige asylsøkere. Flere av de ansatte rister på hodet bare ved tanken.
– Flere av dem hadde ingenting i fengsel å gjøre i det hele tatt, sier Åsmund Steine.
– De trengte ikke ha gjort noe galt. Det viste seg at en av dem bare var 14 da han satt her. Han ble løslatt umiddelbart etter en domstolsavgjørelse.
Men i 2014 snudde alt med Vollen-saken. En 15 år gammel jente tok livet av en ansatt på en barnevernsinstitusjon. Hun ble den første som endte på Ungdomsenheten etter å ha begått drap. Etter henne har det blitt flere.
– Etter Vollen-saken naermer vi oss vel 10 tilfeller hvor barn har drept, sier Omdal.
– I tillegg har vi hatt tre-fire tilfeller hvor handlingene har vaert så alvorlige at det fort kunne endt med drap.
De mener utviklingen gir grunn til bekymring.
– Fra 2010-2014 var ingen jen-
ter innom Ungdomsenheten. Fra 2015 har det vaert 7-8 jenter fengslet her, sier Omdal.
– Siden Vollen-drapet har vi hatt jenter her kontinuerlig.
TROR DET ER SMITTSOMT
Hva økningen i drap, spesielt blant jenter skyldes, finnes det ingen norsk forskning på, men blant de ansatte finnes det noen teorier.
– Jeg tror det er smittsomt, sier fengselspsykolog Kari Øverland.
– Når disse jentene ser at media dekker slike saker veldig detaljert, så kan det ha stor betydning for dem som er helt på kanten.
Sosiale medier får også noe av skylden.
– Så finnes det et nettverk av barnevernsbarn, de er i nettverk med hverandre og kjenner hverandres historier veldig godt, sier Øverland.
Men på Bjørgvin får ikke de unge lov til å holde liv i egen sak i sosiale medier.
– Nei, de får ikke bruke sosiale medier i det hele tatt, sier Steine.
– De får heller ikke bruke mobiltelefon eller skrive innlegg i lokalavisen.
Hva som skal til for å stanse utviklingen, har verken Steine eller noen av de andre ansatte noe godt svar på.
– Nei. Enkelte av handlingene de har begått, er nok impulsstyrt selv om det ikke ser slik ut. For noen handler det om å bryte seg ut av det livet de har, sier Steine.
– Vi bygger nå i hvert fall et bidè. Det trenger vi til jentene.