Det er blitt kontroversielt å snakk
Partiet De Kristne vil gå til kamp mot oppfatningen om at det finnes flere enn to kjønn. De mener lesbiske og homofile har fått for stor makt.
– Tenk at det er blitt kontroversielt å snakke om den naturlige familien i dag, sa familiepolitisk talskvinne Lill May Vestly da partiet hennes, Partiet De Kristne, arrangerte familiepolitisk temakveld i Byhallen i Kristiansand torsdag kveld. Hun gikk hardt til verks mot familiepolitikken som er blitt ført de siste årene.
Vestly mener likestillings- og diskrimineringsloven er i ferd med å undertrykke det tradisjonelle familiemønsteret.
– 72 FORSKJELLIGE KJØNN
– Vi har en bitte liten gruppe på 1,5 prosent av befolkningen som er lesbiske og homofile, og som har fått altfor mye makt. Plutselig er det denne minoriteten som skal forme lovverk og laerebøker. Vi må vaere kjønnsnøytrale, ikke snakke om han eller hun, men hen. Det siste jeg hørte var at det fantes 72 forskjellige kjønn, noe jeg tror Facebook konkluderte med. Med diskrimineringsloven er Ap og KRF i ferd med å gjøre det kriminelt å fortelle barnet ditt at det finnes to kjønn, sier Vestly til Faedrelandsvennen.
HJEMME MED BARNA
Vestly opplever at sterke krefter ønsker å bryte ned det hun kaller den naturlige familien.
– Jeg skrev en kronikk om at jeg ønsket å vaere mer hjemme med barna mine, og innlegget ga enormt mange reaksjoner på at det burde jeg ikke gjøre. Vi lever i et samfunn der det ultimate målet er at kjønn ikke skal finnes, og der kvinnenes fremste kampsak er å skille mor og barn ytterligere. Dagens Eva har ikke tid til å amme, baere fram barnet eller knytte seg til det, mener Vestly.
– GRENSELØS FRIHET
Under temakvelden holdt samfunnsdebattantene Vestly, Janne Haaland Matlary og Øivind Benestad hvert sitt innlegg. Alle tre konservative talere, men fra hvert sitt ståsted.
Én katolikk, én lutheraner og én representant for det frikirkelige, delte alle sine syn i et høyaktuelt tema.
Teolog Benestad mener familieforståelsen og biologiens betydning er i ferd med å gå i oppløsning.
– Rammene har forsvunnet og grenseløs frihet er blitt idealet. Det har gjort at betydningen av mor-far-barn-relasjonen og det biologiske prinsipp går i oppløsning. Det går gal vei, barn og unge trenger forutsigbare rammer, sa Benestad foran 60–70 frammøtte tilhørere i Byhallen.
Professor i statsvitenskap og tidligere statssekretaer, Janne Haaland Matlary, prøvde å belyse hvorfor familien burde vaere et tema i politikken, og i hvilken grad.
– Jeg er ikke her som representant for kristendommen, men som analytiker, understreket Matlary.
Hun gikk grundig gjennom historien og trakk fram eksempler på hvordan politikk og familieutvikling hang mer eller mindre tett sammen.
Blant annet pekte hun på flere eksempler på såkalte «sorterings-
❞
familiepolitisk talskvinne for Partiet De Kristne
samfunn», som KRF nylig brakte på banen i abortsaken.
– Platons visjon av «Staten» var jo nettopp at de intellektuelle skulle føre slekten videre. Senere så vi at blant andre tatere og åndssvake som ble sterilisert. Det er på mange måter samme logikk som om man tar bort fostre med Downs syndrom. Det er en betent debatt, så den skal jeg ikke gå videre inn på, sa Matlary.